Hopp til innhold

Kjemper mot kraftlinjer

Planene om kraftlinjer i lufta over Kråkerøy og Hvaler møter motstand fra befolkningen.

Folkeaksjon mot høyspentledninger

Marianne Hovda og Håvard Næss krever at kraftlinjene til Hvaler legges i sjøen.

Foto: Anne Ognedal / NRK

En Facebookaksjon er allerede satt i gang og lørdag blir det aksjon for å skaffe underskrifter.

– Vi frykter at kraftlinjer kan øke kreftfaren, sier initiativtaker til underskriftskampanjen, Håvard Næss.

Han viser til at et av traséforslagene blant annet vil gå svært nær barnehagen på Lunde på Kråkerøy. Den kan ikke flyttes til andre siden av veien, for da vil den komme i konflikt med noen eiketrær som fylkesmannen mener er verneverdige, sier Næss.

– Vi vet at på Årum i Fredrikstad er det registrert mer enn 30 tilfeller av kreft blant de som bor nær kraftlinjer. Han viser også til en engelsk studie som viser at det er økt fare for leukemi blant barn som bor nærmere en 100 meter fra høyspentlinjer, hevder han.

Godtar ikke tap av menneskeliv

Frykten for helseskader er en av grunnene til at det er startet en underskriftskampanje og Facebookaksjon mot de nye kraftledingene fra Kråkerøy til Hvaler.

Aksjonistene krever at Hafslund Nett legger den nye strømforsyningen til Hvaler i sjøkabel. Marianne Hovda fra Naturvernforbundet kjemper mener myndighetene tar for lett på mulig kreftfare fra høyspentledninger

– Jeg har lest litt om det, og det jeg leste var at det bare var noen få flere tilfeller av leukemi. Jeg synes det er for mye med noen få også, jeg. Jeg godtar ikke et eneste tapt menneskeliv på grunn av dette, sier Hovda.

Håper folk vil betale

De to tenker først og fremst på mulig helsefare, men også på fugl og estetikk. I likhet med mange andre krever de sjøkabel.

Ifølge egne beregninger vil en sjøkabel gi en merkostnad på ti øre per kilowattimer, hvis regningen fordeles på 8.000 husstander.

– Jeg håper jo at folk er villig til å betale for både natur og liv og helse, sier Næss.

Lørdag skal de og flere andre rundt på stand i Fredrikstad for å skaffe underskrifter. De skal sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat.

– Jeg håper at vi får forsinket prosessen, sånn at vi får samlet større krefter, og dratt det videre til Olje- og energidepartementet. Og målet er å få stoppet alt, og få det i sjøen, sier han.