For 165 år siden bygde Engebret Soot et transportanlegg for tømmer fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget.
Anlegget fikk stor betydning for sagbruksvirkomheten og skogsdriften i området.
Harald Solbergs bok "Engebret Soot - Grasmo kanalanlegg - Sootkanalen", som utkom tidligere i år, forteller om sluser, kanaler, fløtningsrenner, dammer og en spesialanlagt jernbane.
Boka er på 212 sider, med fyldige historiske og tekniske forutsetninger, bilder og illustrasjoner.
Les også:
Viktig samferdelsesårer
Engebret Soot ble født i Aurskog i 1786 og døde på Otteid i 1859. Han hadde ingen utdannelse, men et klokt hode.
Forfatter Harald Solberg, som selv er utdannet ingeniør og har bred erfaring fra skogbruk og tømmertransport, peker på de geniale sidene ved Engebret Soots prosjekter.
Fra 1824 til 1827 bygget Engebret Soot den 775 meter lange Otteid kanal, den første i sitt slag i Norge. Kanalen var en «bestilling» fra Fredrikshalds sagbrugseiere. De ønsket å få tømmeret raskere ned til byen, en tid da det tok et par år å få tømmeret fløtet nedover fra Stora Lee.
Den 20. juli 1849 åpnet «Soots kanal». Det var Norges første slusekanal og ble brukt til å fløte tømmer oppstrøms fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Den ble kjøpt av Saugbrugsforeningen i 1869, ti år etter at Saugbrugs ble stiftet, og var i drift fram til 1930.
Våren 1852 startet byggingen av Brekke sluser i Haldenkanalen.
Den 7. juni 1853 ble «Stens-Elvs-Kanalens Aabning» markert. Krappeto-dammen sto ferdig i 1856, slik at anlegget kunne tas ibruk i 1857. Det ble imidlertid ødelagt i 1861.
Noe over et år etter at Engebret Soot døde på Østre Otteid 3. mars 1859 ble sluseanleggene ved Strømsfoss og Ørje overlevert fra entreprenørene.
Les også:
Biografi over Soot
Soot-anleggene har nasjonal interesse, og er særlig aktuell i kommunene Sør-Odal, Vinger, Eidskog, Nes og Aurskog-Høland i Akershus og kommunene langs grensen mot Sverige i Østfold.
Boka om Engebret Soot er også en biografi over mannen og mennesket Soot. Han var en stor personlighet, og ble nylig kåret som nr. 15 av de 100 mest betydningsfulle personer fra Romerike.
Han fikk ingen utdannelse, men det fortelles at han som ungdom lå og leste en gammel fysikkbok i fristundene ute på slåttemarken.
Engebret Soot var ikke mer enn 18 år, da han som smed- og tømmerlærlingen tok fatt på sin store interesse for vassdrag og bygde en kvern i Sootbekken.
Etter oppmykingen av sagbruksprivilegiene i 1818, da skogeierne igjen fikk lov til å drive sagbruk på egen grunn, bygde Soot sagbruk, dammer og fløterenner over alt i Aurskog og omegn.
Kong Karl Johan innstiftet borgerdådsmedaljen i 1819, og den fikk Soot i 1854.
Den musikkglade ingeniørkunstneren endte sine dager på Otteid. Han ble respektfullt omtalt av forfatterne Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje.
Les også:
Hyller kanalbygger med årlig spel
Fra neste sommer settes spelet om kanalbyggeren Engebret Soot opp i slusene på Ørje med skuespilleren Dennis Storhøi i hovedrollen som Soot.
Hvert år fra sommeren 2015 skal det være et spel i Ørje som skal handle om Soot.
Ole Bull skal spilles av Alexander Rybak.
Henning Kvitnes har sagt ja til å skrive helt ny musikk til stykket.
"Soot spelet" ble originalt skrevet i 1986, og har blitt satt opp tre ganger tidligere.