Hopp til innhold

Nynorskens far kan ha reddet østfolddialekten

Noregs Mållag mener Ivar Aasen har gjort oss friere til å preke.

Ivar Aasen portrett

Nynorskens far, Ivar Aasen ble født 5. august 1813 i Ørsta.

Foto: Nasjonalbiblioteket (CC BY 2.0)

Mandag var det 200 år siden Ivar Aasen ble født. Han gikk rundt i landet og samlet norske dialekter til skriftspråket nynorsk.

Nynorsk er mest utbredt på vestlandet, men språket har også hatt mye å si for Østfold.

– Friere til å preke

Leder av Østfold Mållag, Magne Aasbrenn, mener Aasen har hatt stor betydning for at vi har beholdt dialekten i Østfold.

– Jeg tror at Ivar Aasen har gjort at østfolddialekten ikke har blitt så hardt presset av oslo-språket som det ellers ville ha vært.

– Folk har hørt blant annet på NRK at man bruker endingen guttane og lignende. Det gjør at vi har blitt mer frie til å preke østfolddialekt.

Bælstygg, bælmørk og bælfæl

Leder i Østfold Mållag Magne Aasbrenn

Leder i Østfold Mållag Magne Aasbrenn mener at Ivar Aasen har vært viktig for hvordan vi snakker i Østfold.

Foto: Bjørn Ruud / NRK

I dag finnes det flere østfold-ord i nynorsken.

– Det er ordet «bæl». Det kommer fra ordet bærda som betyr stor. Av de ordene Ivar Aasen skrev ned har vi for eksempel bælfæl, bælmørk, bælstor og bælstygg.

– Ellers er det ord som hangle og gnåle. De finnes jo i radioen for eksempel. Det er også mange ord som nok har gått ut av bruk, fortsetter Aasbrenn.

Nynorskens far, Aasen selv var ikke ukjent i Østfold. I 1853 turnerte han i fylket med base i Eidsberg.

– Han kom med båt og gikk rundt i fylket. Han gikk nordover, men da han kom opp til Eidsberg var det ingen som ville ha han inne. Han skriver da at han overnattet i en høylade, altså en låve, forteller Aasbrenn.

Østfold Mållag har i dag 120 nynorske-glade medlemmer, som nå skal feire Aasens 200-årsjubileum.