Kan få halv million for Nansen-legens kritiske dagbok

«Endelig er de reist!» skrev Frams lege Henrik Greve Blessing da Fridtjof Nansen la ut på sin berømte tur mot Nordpolen. Nå er dagboka hans til salgs.

Dagbøker og brev av Frams skipslege Henrik Greve Blessing er til salgs. Han er kritisk til Nansen.
Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK/NTB Scanpix

I 1893 seilte Fridtjof Nansen og tolv andre nordmenn med skuta Fram i retning Nordpolen. Turen skrev seg inn i historiebøkene.

Selv om Nansen aldri nådde det geografiske Nordpolen, blir Fram-ekspedisjonen regnet som den viktigste polarekspedisjonen i norsk historie.

Med i mannskapet på skuta var lege og botaniker Henrik Greve Blessing. Gjennom hans notater kan man følge den tre år lange ferden dag for dag.

– Med skisser og tegninger beskriver han atmosfæren om bord og mellom mannskapet. Her kan man se Nansen og det øvrige mannskapets vekt og medisinske utvikling fra måned til måned, forteller antikvar Fredrik Delås.

«Fram» i isen, Polhavet, mars 1895

Legen og det resterende mannskapet tilbrakte tre år på skuta Fram.

Foto: Fridtjof Nansen, eier: Nasjonalbiblioteket, bldsa_q3c013

I hendene holder han håndskrevne dagbøker og notatark. Med sirlig løkkeskrift har legen notert stort og smått under ekspedisjonen. Nå skal hele Blessings arkiv under auksjonshammeren.

– Forhåndsvurderingen er satt til mellom 500.000 og 700.000 kroner, sier Pål Sagen, daglig leder i Galleri Bygdøy allé.

Kritiserte Nansen som leder

Den lille delen av norsk polarhistorie Blessings arkiv utgjør inneholder oppsiktsvekkende detaljer om Fridtjof Nansens lederskap.

– Han er ganske kritisk mot Nansen. Når Hjalmar Johansen og Nansen forlater skuta for å gå til Nordpolen beskriver Blessing et lettelsens sukk. «Endelig er de reist!», leser antikvaren fra notatene.

Antikvar Fredrik Delås

– Med sin medisinske bakgrunn hadde Blessing et godt utgangspunkt til å psykologisk beskrive hvordan Nansen opplevdes som leder, sier antikvariatsbokhandler Fredrik Delås fra Skjeberg.

Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK

Da Nansen og Johansen var på vei mot polpunktet på ski, sto skuta Fram og det resterende mannskapet fast i isen, før den drev sydvestover og nådde Atlanterhavet.

Etter ekspedisjonen fikk Nansen og legen et nært vennskap, selv om Blessing ikke holdt tilbake hva han mente om Nansens lederskap.

– Etter ferden blir det opprettet en rørende korrespondanse mellom Nansen og Blessing. I samlingen er det dokumentert gjennom 17 brev fra Nansen til Blessing. Den motsatte korrespondansen er i Nasjonalbiblioteket. Så her kan man følge begge veier, forklarer Sagen.

Materialet er bundet til Norge

Noen vil kanskje mene at en nasjonalskatt som Blessings arkiv hører hjemme på museum, tilgjengelig for alle. Men alle dokumentene og bildene er i dag i privat eie.

– Det har gått rett i nedadstigende linje i arv, sier Sagen.

Bok med håndskrevne notater

Med løkkeskrift noterte legen ned hvor mye mannskapet veide hver måned.

Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK

Men om arkivet fortsetter i privat eie, eller om en offentlig institusjon kjøper det, så er det regelverk som binder materialet til Norge. Man må for eksempel søke hvis man ønsker å ta det med seg ut av landet.

– Det blir regulert. Det er viktig fra institusjonenes side at man vet hvor ting befinner seg. At man kan spore det opp hvis man trenger det til forskning eller utstilling, sier auksjonarien Sagen.

En fullstendig samling av Blessings brev og dagbøker ble utgitt på forlaget No Comprendo Press i 2013.