Jubilerer for byggestart

Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald (Halden) ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658.

Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658, -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning.

Byggingen av det permanente festningsanlegget Fredriksten begynte i 1661, og i år vil dette bli markert på flere måter.

Les også:

• Besøksrekord på Fredriksten
• Markedssuksess på Fredriksten
• Festningscamping reddet
• Åpner svenskekongens grav

Byggepause på 10 år

I løpet av rundt 10 år fra 1661 sto murene til det som i dag er Citadellet, eller Indre festning, ferdig. Malen var en moderne bastionsfestning, dyktig tilpasset fjellterrenget.

Etter en pause på rundt 10 år fortsatte så byggetrinn 2 i vel 20 år fra 1682.

Nå ble det bygget flere forsvarslinjer utenpå Citadellet og de tre fremskutte utefortene Gyldenløve, Stortårnet og Overberget.

Mellom byen og Citadellet ble et stort område omkranset av murer og palisader. Det ble kalt Borgerskansen, og var "tilfluktsrommet" til byens innbyggere.

Aldri inntatt

Fredriksten festning er gjennom årene beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt.

Den svenske krigerkongen angrep festningen både i 1716 og 1718.

Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Danmark måtte som tapende part i Napoleonskrigene avgi Norge til Sverige ved fredsavtalen i Kiel i januar 1814.

Norge motsatte seg dette, laget sin nye grunnlov, og erklærte seg som selvstendig nasjon. Sverige svarte på dette ved å innvadere Norge i slutten av juli.

I vel 14 dager var Fredriksten under beleiring og bombardement, men den ga ikke opp.

Nasjonalt minnesmerke

Unionen med Sverige begynte å knake i sammenføyningene i siste halvdel av 1890-tallet.

De første årene på 1900-tallet ble derfor hele Norges Forsvar kraftig opprustet og modernisert.

I 1905 var Fredriksten med nye kanoner den viktigste og sterkeste av alle grensefestningene. I september var man nær ved krig, men det ble forhandlet frem en fredelig unionsoppløsning.

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning og det moderne skytset fjernet. Én tårnkanon er imidlertid tilbakeført i nyere tid.

Fredriksten ble nå nedlagt og nedrustet, men den skulle bevares som et nasjonalt minnesmerke.

Et åpnere anlegg

Inntil for få år siden hadde Forsvaret en hel del aktiviteter på Fredriksten festning.

Blant annet holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen.

I dag er festningen åpen for mange sivile aktiviteter, og anlegget brukes blant annet av kunstnere, og til ulike store og små kulturarrangementer.

Les også:

• 10.000 på opera i Halden
• Giske: - Nå er opera-Norge samlet
• Med klæddekake til turistene

Bruker ti-talls millioner på oppussing

Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvaret for Forsvarets kulturminner.

Nasjonale Festningsverk er en enhet i Forsvarsbygg som skal forvalte, bevare og utvikle festningsanleggene i Forsvarets eie til levende arenaer for kulturliv, folkeliv og næringsliv.

De siste årene har det pågått et omfattende restaurerings- og sikringsarbeid på Fredriksten festning.

I 2008 ble 33 millioner kroner tildelt Fredriksten, hvorav 10 millioner ble overført i 2009.

I statsbudsjettet for 2011 er festningen i Halden tildelt 20 millioner til videreføring av dette arbeidet.

Utgiftene for å sette i stand murene på festningen er beregnet til 70 millioner kroner, og av disse er 30 benevnt som kritiske tiltak.