Jon Michelet: – Jeg er ingen rockestjerne

Forfatter Jon Michelet gjorde i fjor stor suksess med første bind i serien om «En sjøens helt». Opplaget ligger nå på 110.000 bøker, og han solgte i fjor mest av alle norske romanforfattere.

Michelet røper at suksessen kom som en stor overraskelse på ham.

– Ja, er du gæren. Jeg hadde vært meget stolt og lykkelig om det bare hadde vært 10.000. Så de hundre tusen ekstra er litt uvirkelig for meg. Når det blir folkelesning er det en stor lykke, men det var aldri i mine tanker, sier han til NRK.

• Les også: – Jeg vil reise et monument over krigsseilerne

Skriver med større glede

Michelet har tjent gode penger på salget av det første bindet i serien om de norske krigsseilerne. Men han har et avslappet forhold til den økonomiske siden ved salgssuksessen.

– På det materielle planet endret ikke suksessen meg på noen måte. Eller, jeg kjøpte meg kanskje en altfor dyr skrustikker i tysk støpestål, ler han.

– Men suksessen har forandret meg på den måten at jeg skriver med en enda større glede enn tidligere, legger han til.

Nå er arbeidet med det andre bindet i serien ferdig. Lanseringen av «Skytteren» skal skje på Litteraturhuset i Fredrikstad mandag.

– Fallhøyden er kjempesvær. Det er som å ramle ned fra toppen av Galdhøpiggen. Men man må bare tenke at her har jeg en så god fortelling at det bare må gå bra, sier han.

• Les også: Nå heter det ikke lenger «sjømann»

Livet har bestått av nedturer

Jon Michelet har tidligere vært åpen som sin turbulente fortid, men han er klar på at han ikke ser på seg selv som en rockestjerne.

– Jeg levde hardt og vilt, og tok med meg de harde sidene av sjømannskulturen i land. Men nå er det ikke rom for det, for det er så mye hardt arbeid. Jeg får ikke noe gratis med denne serien, og da må jeg leve disiplinert.

– Jeg har ikke smakt en dram på to år, jeg la bort røyken for ti år siden og du kommer aldri til å se meg på en nattklubb, sier han.

For å illustrere forteller han en historie om da han besøkte Trondheim – og trodde han hadde draget på en av flyvertinnene til SAS.

– Det stod ei veldig søt flyvertinne fra SAS og ropte hei til meg. Jeg vinket og ropte hei tilbake. Da svarte hun: «Hei, bestefar». Det var barnebarnet mitt. Jeg kjente henne ikke igjen der hun stod pent pudret og med lua på snei. Da følte jeg meg mer som en bestefar enn en rockestjerne, ler han.

Men han forteller også at han setter pris på sitt nye forfatterliv. Leserne sender ham brev for å si takk, og også forfatterkollegene er fulle av skryt.

– Livet mitt på 2000-tallet har bestått av nedturer og veldig smale bøker som ikke nådde ut. Men så kom dette eventyret. Jeg får så mange klapp på skuldra når jeg er ute blant forfatterkolleger og kunstnere. Det er veldig hyggelig.

• Les også: Var gift i 20 år uten å vite det