Hopp til innhold

Ja til svensk ulvejakt

Det svenske Naturvårdsverket mener ulv skal kunne jaktes også uten at de skaper problemer for omgivelsene. De svenske fylkene bør avgjøre selv, mener Naturvårdsverket.

Ulv! ulv
Foto: Franck Delhomme / Franck Delhomme

Det kan bli tillatt å jakte ulv i Sverige, dersom den svenske regjeringen følger rådet fra Naturvårdsverket.

Naturvårdsverket har stor innflytelse på hvordan svensk rovdyrsforvaltning håndteres, og etter flere år med tilbakeholdenhet i spørsmålet om jakt på ulv, har nå verket landet på en avgjørelse det kommer til å stå strid om i Sverige.

Les også:
Må ha 1000 ulver i Sør-Skandinavia
Vil ha erstattet tap av jaktinntekt
Fire ulver sett i Halden

Fylkene skal avgjøre

Naturvårdsverket har tidligere stått fast ved at det kun er ulv som har aggressiv adferd og angriper eller er i ferd med å angripe husdyr, som kan avlives.

Underveis, og i takt med at ulvebestanden har økt til i overkant av 200 dyr de siste 20 årene, har strikken blitt strukket lenger og jegere får nå anledning til å forsvare hundene sine, dersom de angripes.

Naturvårdsverket mener nå at noen få ulv skal skytes ned årlig, og det skal ikke lenger kun dreie seg om dyr som gjør skade på husdyr eller angriper jakthunder.

Ulv illustrasjon
Foto: Løchen, Per / SCANPIX

Naturvårdsverket vil at de svenske länene, som i Norge tilsvarer fylkene, selv skal kartlegge ulvebestand, problemer forbundet med ulv og deretter ta avgjørelsen på hvor mange og hvilke ulver som skal tas ut.

By mot land

Den svenske debatten rundt ulv bærer preg av at folk på landet, der husdyrhold, jakt- og friluftsliv av mange føles begrenset med ulvens nærvær, står mot "byfolks" sterke beundring og forsvar for ulven.

I lokale valg har politikere, som har gjort seg til talsmenn for å begrense ulvens utbredelse, fått god opplsutning i landkommunnene, mens politikere som maner til aktsomhet mot å overfokusere på farer ved ulv, har tapt terreng.

Jegerforeninger, samenes- og reindriftseiernes foreninger, samt grunneiere som mener å tape store beløp som følge av at ulven gjør dypt innhogg i rådyr- og elgstammen, har drevet massiv lobbyvirksomhet mot politikerne for å begrense ulvebestanden.

På motsatt side har naturvernere drevet tilsvarende lobbyvirksomhet for å få en rovdyrsforvaltning, som sikrer ulven mot lisensjakt og begrensninger.

Naturvårdsverket avgjørelse om at fylkene nå skal ta avgjørelsene for hvor mange og hvilke ulver som skal tas ut, vil flytte trykket fra begge de meningsstridende partene lenger ned mot lokalt nivå, hvis staten nå overlater ansvaret til fylkene.

400-500 ulv i Norden

Den sør- skandinaviske ulvestammen oppsto på slutten av 1970-tallet, etter å ha vært utryddet en lengre periode. To finske ulver etablerte seg og fikk avkom.

I 1991 klarte en ny ulv å ta seg sørover. Disse tre ulvene er stamforeldre til samtlige ulver i Sør-Skandinavia. Årsaken til at så få ulver trekker sørover fra Finland og Russland er konflikten med reineiernes interesser i Nord-Sverige.

I følge ulveprosjektet Skandulv var ulvebestanden sporet på snø i Norge per januar 2008 på 18-21 individer. Halvparten av disse er grensestreifere.

Det er kun en familiegruppe med fast tilhold i Norge (Julussa).

I Sverige er bestandsmålet på rundt 200 dyr. I følge svenske myndigheter er dette målet nådd i 2008.

I Norden er den samlede bestanden på mellom 400-500 dyr, hvorav de fleste er i Finland.