I et innlegg på Facebook skriver Magdalena Jansen Høydahl fra Fredrikstad om det hun kaller for to grusomme opplevelser.
– Ikke bare var det en opplevelse som skremte livet av meg, men jeg ble forferdelig trist og forbannet også.
Innlegget har onsdag ettermiddag blitt delt nær 6000 ganger på det sosiale nettstedet.
Skjønner at noe er alvorlig galt
Denne uken var hun på vei hjem fra legen med sønnen sin på tre år. Han hadde fått halsbetennelse og hadde høy feber.
På vei hjem til huset i Fredrikstad snakker hun med sønnen sin, som er sliten og trøtt. Plutselig ser hun at han har haka opp og at øynene ruller opp mot biltaket.
Hun prøver å få kontakt med sønnen, men han gir ingen respons. Hun roper navnet hans og skjønner umiddelbart at noe er alvorlig galt.
Den redde moren svinger inn på siden og løper bak til gutten sin og prøver å få kontakt med han.
– Jeg tar av han beltet og løfter han ut av bilen mens jeg roper desperat etter hjelp. Han var stiv i hele kroppen. Det var ikke en muskel som ikke var i spenn.
– Da jeg tok ham ut av bilen så jeg mennesker rett foran bilen min som hadde gått av bussen. De stod og så på meg mens jeg skrek, sier hun.
Les også:
– Hyler etter hjelp
Mens Magdalena prøver å få kontakt med 3-åringen, ser hun at han slutter å puste.
– Jeg hyler igjen etter hjelp og roper navnet hans mens jeg leter frem telefonen min og ringer 113. Han er helt blå på leppene og det skummer ut av munnen hans.
Hva tenkte du da du stod der?
– Jeg tenkte at jeg kom til å miste ham, at han kom til å dø. Det var helt jævlig.
Mens hun står desperat i veikanten ser hun bare bilene passere selv om hun ber om hjelp. Flere av sjåførene som passerer i bilene, har øyekontakt med henne, forteller hun.
– Folk så meg rett i øynene og bare kjørte videre. De må ha sett dette. At de ikke gjorde noe annet enn å se på meg og kjøre videre, det skjønner jeg ikke.
Hun får kontakt med alarmsentralen og merker samtidig at sønnen begynner å bli slapp i armene hennes.
– Endelig begynner han å puste. Fargen kom sakte tilbake og gutten ble mer "våken". Jeg fikk korte svar fra han som ja og nei. Men det var alt.
– Er det slik det har blitt?
Hun beskriver ventetiden som en evighet, men til slutt kommer ambulansen. Legen tror det dreide seg om feberkramper.
– Mens det lille barnet mitt sover og samler krefter igjen så begynte hvilepulsen min å komme tilbake. Så slår det meg hvor mange biler og mennesker som passerte og hørte meg rope om hjelp. Men ingen ville hjelpe oss.
Høydahl spør om det er sånn det skal være.
– Er det slik det har blitt? Det er ikke sikkert de kunne hjulpet meg med noen ting, men det hadde vært utrolig godt for meg med et menneske til der som kunne støttet litt. Så jeg ikke hadde vært helt alene.
Det samme tenker Kristoffer Andersen, mannen til Magdalena.
– Man trenger ikke å være utdannet lege eller sykepleier for å hjelpe. Noen ganger er det nok at man viser at man er et medmenneske. De kunne hjulpet til med å roe situasjonen eller ringe 113 for henne. Det kunne hjulpet mye, sier han.
Sønnen kviknet til
Kristoffer var på vei hjem fra øvelse med Heimevernet da han fikk høre hva som hadde skjedd.
– Jeg ble sint fordi ingen hadde hjulpet henne. Det er mest frustrasjon og sinne som har vært min reaksjon. På HV-øvelsen hadde vi et veldig stort fokus på det å ta vare på dem rundt oss, og hjelpe folk som trenger det. Jeg tenkte at det var veldig ironisk med tanke på hva vi hadde fokus på under øvelsen.
Magdalena og Kristoffer står frem med sin historie for at folk skal tenke seg om når de ser noen som trenger hjelp.
– Når det tikker inn meldinger fra Lofoten, Alta, Hammerfest og Sandefjord, så blir man veldig rørt. Når det først har vokst seg så stort, så håper jeg at det kan vekke noen flere enn bare de på Oksviken.
– Jeg håper jo også de som så meg stå der med et lite barn i armene mens jeg ropte og gråt leser dette.
Etter noen timer med søvn på sykehuset kviknet også sønnen til Magdalena og Kristoffer til.
– Folk sender meg melding og skriver at de håper at sønnen min har blitt bra igjen, og at jeg har det bedre. Han har fortsatt litt feber og hoster litt, men han er mye kvikkere.
