Det er et gigantisk sprik på over 1.3 milliarder kroner mellom statens tilbud og jordbrukets krav foran årets landbruksoppgjør, som skal være ferdig forhandlet til nasjonaldagen.
- Les også:
Den aller siste bonden i Norge kan gjerne være en Østfold-bonde, mener Martha Mjølnerød. Østfoldbonden har gode dyrkingsforhold og forutsetninger for å produsere det meste, og kort avstand til andre jobber, sier lederen av Østfold bondelag.
Det er kanskje konsekvensene hun ser ut ifra landbruksminister Sylvi Listhaugs tilbud til bøndene som bringer tankene til landbrukets endelikt.
For Østfolds del ser Mjølnerød for seg at flere ting vil skje, hvis regjeringens tilbud blir stående.
Store konsekvenser for korn og melk
– Det som særprege tilbudet når det gjelder Østfold, er en økning i kornprisene på fem øre. Det vil ikke engang dekke kostnadsøkningene kornprodusentene har hatt. Vi hadde en stor økning på dieselkostnadene, og på kunstgjødsel og plantevernmidler.
Ole-Jørgen Forsetlund i Fredrikstad tror statens tilbud gjør at mange i landbruket vil falle fra.
Foto: Birger Kjølberg / NRK– Det andre er fjerningen av tak på melkekvoter. Staten ønsker store robuste melkebruk. Men kvotene holdes innenfor hvert enkelt fylke. I Østfold er det ingen ledige kvoter, så her har vi ikke mulighet til å øke produksjonen. Og tilbud til små bruk skal reduseres, etter det vi hører. Det betyr en rekanalisering, at de små forsvinner, og at store, få enheter endrer kulturlandskapet betraktelig.
– Skal vi produsere mat eller ikke?
I Fredrikstad er gårdbruker Ole-Jørgen Forsetlund heller ikke imponert av statsråden.
– Hun mener vi skal øke matproduksjonen med de rammene vi har i dag? Jeg har på følelsen av mange vil takke for seg og si 'nok er nok' hvis det ikke skjer noe med overføringene.
– Vi har ikke så mye mer å gi. Det er truende nok som det er.
Statens tilbud ble overlevert til jordbruksorganisasjonene i dag. Nå her de snaut to uker på å minske milliardgapet.
Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix– Hvis vi skal øke litt med ammeku, eller opprettholde den produksjonen vi har, så er jeg avhengig av å investere i et fjøs.
– Da er det greit å vite om de vil vi skal produsere mat eller ikke.
– De ønsker å redusere overføringene med 250 millioner. De vil ta ut mer av matprisen i markedet enn vi hadde lagt opp til. Det er en del ordninger, som avløsertilskudd, arealtilskudd og distriktstilskudd, som de holder på samme nivå, eller kuttet.
– Veldig spesielt
– Andre har kalt det en ren provokasjon?
– Det er veldig spesielt. Vi har hatt en distriktsprofil i landbrukspolitikken, og det føler jeg blir fjernet av statsråden. Jeg har ennå ikke hørt at Listhaug har fortalt hvordan hun vil ivareta distriktene, når det gjelder matproduksjon og bosetting.
– Vårt mandat er å øke matproduksjonen, som det sto i Matmeldingen fra to år tilbake, som stortingsflertallet har vedtatt. Jeg ser ikke at dette er noe som bidrar til økt matproduksjon. Da må vi bruke alle arealene vi har, fortsetter Mjølnerød.
– Det regner i dag. Det er kanskje et mye større bidrag til inntekten enn landbruksoppgjøret.
