Hopp til innhold

Mindre tåke enn tidligere – kan skyldes klima

Tjukk tåke som legger seg over jorder og veier om morgenen er et sikkert høsttegn på Østlandet.

Gamle Svinesund bru innhyllet i tåke

Det er temperaturforskjell mellom vannet som renner i Iddefjorden og lufta rundt som gjør at Svinesundsbrua blir innhyllet i tåke, slik som på dette bildet.

Foto: Rainer Prang/NRK

– Det er en nedadgående trend i tåkeforekomst, spesielt på Østlandet, men vi ser det på stasjoner flere steder i landet, sier Ketil Tunheim.

Ketil Tunheim

Ketil Tunheim er forsker ved Meteorologisk institutt og jobber på klimavakta.

Foto: Meteorologisk institutt

Han er forsker ved avdeling for klimatjenester i Meteorologisk institutt og har sett på målinger fra værstasjoner som måler sikt ved flyplasser for å finne ut om det har skjedd noe på tåkefronten.

Tunheim presiserer at sikt ikke er en eksakt måling for om det er tåke eller ikke, men det er det nærmeste man kommer.

– Her er det flere signaler som peker i samme retning og viser en gradvis reduksjon i tåke, sire han.

Renere luft og varmere vær

En studie fra Universitetet i Münster viser at en temperaturøkning på 0,1 grad og en nedgang i luftforurensing gir mindre tåke.

Det sier Tunheim seg enig i.

– I Norge har vi hatt en temperaturstigning i løpet av de siste tiårene, og flere steder har nok også fått renere luft. Det kan altså være en forklaring på det disse grafene viser, nemlig at det er mindre tåke flere steder i Norge i dag enn det var på 60-80-tallet.

Tåkedager ved Gardermoen

Denne grafen viser antall dager med tåke i året fra 1950 til i dag ved Gardermoen. Det er store variasjoner, men den viser en nedadgående trend.

Foto: Meteorologisk institutt

Derfor blir det tåke

Tåke er en synlig samling av små vanndråper eller iskrystaller som svever i luften rett over bakken. I prinsippet er tåke det samme som en sky omkring oss.

– Det har rett og slett å gjøre med temperaturforskjeller og hvor fuktig luften er, sier meteorolog Marit Berger.

Tåken dannes oftest ved at luft avkjøles slik at vanndampen i luften kondenseres.

– Når vi får litt varmere, fuktigere luft, og når temperaturen faller mot kvelden og natta, så greier ikke lufta å holde på like mye fuktighet. Da blir det tåke, forteller Berger.

Hvordan tåke dannes kan sammenlignes med «røyken» du puster ut på en kald dag.

Luften vi puster ut er varm og fuktig. Når den blander seg med kald luft, kondenserer fuktigheten, og det dannes små vanndråper, som gjør at man får en veldig lokal «tåke».

Det er samme prosess som danner skyer.

Høstvær

– Ofte kan det være klart gjennom hele natta, og bli ordentlig tåkete så fort solen står opp. Da har det blitt kjøligere gjennom nattetimene og det er på sitt kaldeste rett før solen begynner å varme, sier Berger.

Den typen tåke kalles for strålingståke, og er spesielt vanlig i innlandet og Østlandet på høsten og vinteren, forteller meteorologen.

Strålingståke dannes særlig om natten og morgenen når bakken avkjøles ved utstråling i rolig skyfritt vær, ifølge Store norske leksikon.

Tåke på Riksvei 22 i Fredrikstad

Strålingståke er et vanlig syn på Østlandet om høsten og vinteren. Her fra riksvei 22 mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

– Det kan også skje når man har kald luft som går over varmt vann. Den røde tråden er at det er temperaturforskjeller. Du må ha noe som fører til at varm luft går over kaldt underlag, eller kald luft over varmt underlag, sier Berger.

Det er også det som fører til at det kan være tåke på den ene delen av et jorde og ikke den andre, eller tåke på veien som kun ligger i et lite område.

– For eksempel kan det være mye tåke på en ene enden av tunnelen fordi det er lite vind og høy fukt, mens det er helt klart på den andre enden av tunnelen fordi det er litt mer vind.