Atle Jensen og Pål Nilsen har på mange måter blitt eksperter på sin egen dialekt, og lever av den også.
De er to kjente revyansikter i Fredrikstad og innrømmer at Fredrikstad-dialekten har tatt mye plass i det som utad blir betegnet som Østfold dialekt.
– Jeg tar meg i det hele tiden. Jeg skal si Østfold, men sier hele tiden Fredrikstad, sier Atle Jensen.
I Indre Østfold bytter man ut e med æ
Men tar man turen oppover langs Glomma kommer man til en litt annen verden både i landskap og uttalelse. Her finnes mange dialekter som også fortjener og bli kjent som en del av fylkets dialekt
– Det er bare å bytte ut e med æ, sier Dag Normann Kristiansen.
Han har vært med på å sette opp revyer som hedrer dialektene i regionen. Han er opptatt av og vise at det finnes et stort mangfold i fylket og ikke minst å bevare dialekten.
– For å få frem nyansene og at det lever et språk der ute som det kanskje begynner å bli for sent å ta vare på. Vi mangler en Arthur Arntzen som i Nord-Norge, vi mangler en Otto Nilsen som i Trøndelag, og for eksempel en Prøysen som på Hedmarken, sier han.
Kan få til mye rart
– Vi har fått kjeft for at vi har «kødda» med dialekten vår. For at vi har «dreti» den ut, for å si det direkte, sier Pål Nilsen.
Felles for i hvert fall to av dialektene i denne reportasjen er at en del kvier seg for å ytre de jo lenger inn i hovedstaden man kommer. men alle tre er enige om at det er et behov for å vekke også dagens unge til å ikke være redde for å stå frem som Østfoldinger.
– Et folk som ikke kan le av seg selv og sin måte å preke på. Da står det dårlig til, mener Nilsen.
– Vi har et rykte på oss for at vi er litt enfoldige, men da kan du få til mye rart, sier Kristiansen.
