NRK Meny
Normal

Husarrest kan gi fengsel

Norge har en av de strengeste oppdragelseslovene. Blant de strengeste bestemmelsene er at du kan straffes for å gi husarrest.

Barn får kjeft

ILLUSTRASJONSFOTO: I ytterste konsekvens kan man bli dømt til fengsel for å gi barn husarrest.

Foto: Valerie GENIN / Colourbox

Barneloven §30 er en av de strengeste lovene i verden når det kommer til oppdragelse. I lovteksten står det at «bruk av vold og skremmende eller plagsom atferd eller annen hensynsløs oppførsel overfor barnet er forbudt». I praksis, nulltoleranse mot fysisk avstraffelse.

I tillegg har vi §219 i straffeloven. Det er denne loven som legges til grunn når det skal straffeutmåles forhold som bryter barneloven §30 og annen vold i nære relasjoner. Her står det:

«Den som ved å (…) begrense friheten til (...) e) noen i sin omsorg straffes med fengsel i inntil 4 år».

Ved grove tilfeller

– Her er ordlyden helt konkret, og en husarrest vil absolutt falle under denne bestemmelsen.

Video - Viktig at Breivik får tid til å forklare seg

Tingrettsdommer Kjetil Gjøen er klar på at husarrest faller under straffelovens §219, men at det kun gjelder i spesielle tilfeller.

Foto: Nyhetsspiller

Det forteller tingrettsdommer i Sunnmøre tingrett, Kjetil Gjøen. Å stenge noen inne på et rom eller inne i et hus er i seg selv rent konkret en begrensning på bevegelsesfriheten til vedkommende. Men Gjøen er likevel klar på at det ikke nødvendigvis betyr at enhver husarrest er straffbar.

– Det står videre i lovteksten at det skal foreligge en grov krenkelse eller gjentatte krenkelser. Skal man legge til grunn denne bestemmelsen er man som dommer nødt til å se på helheten i forholdet, fakta i saken.

Hva som er en grov krenkelse er allikevel ikke enkelt å svare på.

Dømt for husarrest

Et ektepar ble i Moss nylig dømt til syv og ni måneder fengsel. De er dømt for å ha ført en svært streng barneoppdragelse med fysisk avstraffelse som del av disiplineringen. Blant annet skal moren ha slått med feiekost, det skal ha vært slag mot kropp og far skal ha løftet datteren etter halsen med hendene.

Mor skal også ha truet barnet til å holde forholdene for seg selv, ved å si at mor og far havner i fengsel om dette kommer ut.

I tillegg er mor og far dømt for å ha holdt barnet i husarrest.

– Min klient har erkjent forholdene, og hans forklaring blir i stor grad lagt til grunn for domsavsigelsen, forteller forsvarer for faren Bjørn Haugen.

Selv om straffen omfatter vold mot datteren er han også klar på at han syns det er strengt å legge husarrest inn i domfellelsen.

– De aller fleste har vært i en oppdragelse hvor husarrest har vært en del av avstraffelsen. At vi nå har en straffelov som gjør det ulovlig å stenge barna sine inne på rommet gjør at vi per nå har blant de aller strengeste oppdragelsesstraffene i verden.

Internasjonal oppmerksomhet

I utlandet har det vært mye fokus på det norske barnevernet, og i flere land har det vært avholdt demonstrasjonstog. NRK skrev i mai om litauere som demonstrerte mot det norske barnevernet utenfor ambassaden i London. De mente altfor mange barn blir fratatt foreldrene og plassert i norske barnevern.

Marius Reikås

Marius Reikås

Foto: Kjetil Rydland

Marius Reikås var juridisk talsperson for demonstrantene og fortalte til NRK da at det er store forskjeller mellom oppdragelse i Norge og i andre land.

– Problemet er at du får en forskjell mellom Norge hvor staten har en veldig sterk utøvelsesrett, og andre land hvor familien nærmest har en hellig rett til å ivareta barna. Hvis ikke foreldrene kan, så er det besteforeldre, tanter eller onkler der.

LES OGSÅ:

Det har også vært store demonstrasjoner i Europa de siste dagene mot at et ektepar på vestlandet ble fratatt sine fem barn. Internasjonale kristne medier skriver at barnevernet ønsker å beskytte barna mot kristen indoktrinering.

BRENNPUNKT: Barnediplomatiet

Det er tillitskrise mellom innvandrergrupper og barnevernet i Norge. Ministere og diplomater har engasjert seg for å omgjøre barnevernets avgjørelser. Hvordan møter Norge, UD og barnevernet disse henvendelsene – og er noe av kritikken de kommer med berettiget? Se dokumentaren her! Artikkelen fortsetter under videoen.

Det er tillitskrise mellom innvandrergrupper og barnevernet i Norge. Ministere og diplomater har engasjert seg for å omgjøre barnevernets avgjørelser. Hvordan møter Norge, UD og barnevernet disse henvendelsene - og er noe av kritikken de kommer med berettiget?

Feil fremstilt

Vebjørn Selbekk i avisen Dagen har fulgt denne saken tett og er frustrert over hvordan det norske barnevernet blir fremstilt i utlandet.

– I store engelskspråklige medier omtales det norske barnevernet sterkt kritikkverdig. Det tegnes et bilde av Norge som et land hvor man blir fratatt barna sine om de oppdras med kristne verdier, og det vet vi som bor her er feil.

Han publiserte i går en kronikk hvor han slår tilbake mot det han mener er en kampanje hvor Norge sammenlignes med Sovjetunionen.

– Men norske kristne lever ikke på et katakombenivå, og da har vi i et spesielt ansvar om å rette opp i dette skjeve bildet.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk

Vebjørn Selbekk i avisen Dagen mener det er synd at Norge fremstilles feil i utlandet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– Du jobber selv i en kristen avis. Hva tror du er årsaken til at Norge fremstilles slik?

– Det er rett og slett et dårlig journalistisk arbeid. Det videreformidles rykter og inntrykk uten å gå tungt inn i saken. De har heller ikke kontaktet noen kristne som kan fortelle hvordan forholdene faktisk er i Norge.

Selbekk legger også til at han over lengre tid har jobbet tett på saken og mener selv han kjenner årsaken til hvorfor ekteparet er fratatt sine fem barn. Han ønsker likevel ikke å gå inn på hvorfor av hensyn til barnas anonymitet, men avisa Firda på vestlandet skrev tidligere i dag at barnevernet legger vold til grunn.

– Straff har ingen effekt

Professor dr.philos. i spesialpedagogikk Edvard Befring forsvarer de strenge lovene vi har i Norge. Ifølge ham skal det være unødvendig å straffe i det hele tatt, og han ønsker heller en barneoppdragelse mer basert på det han kaller ansvarslæring.

Edvard Befring

Professor dr.philos. Edvard Befring mener straff ikke har noen positiv effekt under oppdragelsen.

Foto: Nyhetsspiller / NRK

– Straff i seg selv gjør jo at barn mister motivasjonen. Gir man for eksempel husarrest fordi barnet ikke gjør leksene sine, så blir ikke barnet mer motivert senere. Det kan miste mestringsfølelse og motivasjon, sier han.

Befring mener det er mye viktigere å fokusere på hvordan barn heller kan lære av situasjoner hvor de har gjort noe som ikke er greit, snarere enn å gi dem konsekvenser i form av straff.

– Men hvis barn ikke lærer at ugreie handlinger ikke har noen konsekvens, hvordan lærer de da det samme senere i livet når ugreie handlinger i ytterste konsekvens kan ende med fengsel?

– Det er ikke bare straff barn tolker som konsekvenser. Barn blir hele tiden satt i situasjoner hvor de lærer at handlinger har konsekvenser, men om man gir straff i situasjoner hvor barn skal lære av denne, så virker den fullstendig mot sin hensikt.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Vil ha nei til utbygging

    Fortidsminneforeningen mener politikerne i Fredrikstad må si nei til å bygge ut en verneverdig villa ved biblioteket i byen. En utbygger ber om å tillatelse til å bygge om herskapshuset på Cicignon til åtte leiligheter og bygge et tilbygg i bakgården med fem leiligheter. Leder i fortidsminneforeningen i Østfold, Jens Bakke mener et ja til utbygging på sikt kan føre til en forringelse av områdets nasjonale verdi.