– Jeg kan godt bo her så lenge jeg lever

Vinteren for tre år siden var hverdagen i Aremark litt mer tungvinn for alle som skulle fylle drivstoff. For bygdas eneste bensinstasjon stengte dørene og dermed ble sentrum av Aremark, Fossby, lagt litt mer øde.

Det tok ikke lang tid før dørene åpnet igjen og nå står en ekte aremarking bak disken – 23 år gamle Kristian Larsen. Han mener det er en selvfølge at alle bygder med respekt for seg sjøl har en bensinstasjon.

– Sånn bør det jo være. Da blir det lettvint for folk som skal fylle på vei til jobb.

Han trives godt i bygda og blir gjerne boende livet ut.

– Men jeg har heller ikke noe imot å flytte til et tettsted eller en by.

Han har heller ingenting imot å bli en del av en by. Halden, for eksempel. Sjøl om de sjelden snakker om dette i kameratgjengen.

– Vi snakker bare om biler, motorsykler, jenter, økonomi og de vanlige tingene, sier han.

Sosialt med bingo

Noen hundre meter unna bensinstasjonen er det bingo. Slik det er på onsdagene.

Rundt et bord følger ni mennesker nøye med på brettene sine når bingovert Ingrid Lunde snurrer på hjulet kulene ligger i

.

– Det er godt å komme i sammen, sier Valborg Dammyr.

Edith Helgesen er helt enig:

– Det er kosedagen i uka det, sier hun og smiler.

Premiene kan være en sjokoladeplate, en kaffekopp, et kubbelys og servietter. Det er ikke premiene som er hovedgrunnen til at de møtes. Det er det å møtes som betyr noe. Før spillet begynner steker de vafler, koker kaffe og koser seg med maten. De virker veldig fornøyde med å bo i en så liten kommune som de gjør.

– Det er et lite sted og vi blir tatt vare på, sier Helgesen.

Men ikke alt er bare solskinn. Offentlig transport, for eksempel:

– Det er få muligheter til å komme seg rundt omkring. Ikke busser, ikke drosjer. Vi har jo drosjekort, men det hjelper jo ikke når drosja må bestilles to timer i forveien og kommer fra Halden.

– Vi har smådriftsfordeler

Like utenfor bingolokalet leker elevene i skolegården til den eneste skolen i bygda. Her møtes alle grunnskoleelevene hver dag, fra 1. til 10. klasse. En av dem som skal holde styr på både elever og ansatte er Lillian Hansesætre. Hun er inspektør på skolen og ser mye positivt ved å være så små som de er.

– Vi kaller det noen ganger for smådriftsfordeler. At det er korte avstander mellom enheter, avgjørelser kan tas raskt og at ulike enheter kan samarbeide.

For samarbeid er de vant til ved skolen. Storebror Halden, på den andre siden av Trollnestjernet, er en naturlig partner.

– Både PPT og BUP i Halden har vi samarbeid med. I tillegg har vi nettverk med andre skoler i andre kommuner også.

Men det byr også på noen utfordringer når det ikke er flere elever. For skoleåret 2015/2016 er det 15 elever som skal begynne i 1. klasse.

– Det er klart det er en utfordring når det er en klasse per trinn. Da har vi færre å spille på, så det kan bli en utfordring. Det ser vi og prøver å gjøre aktiviteter på tvers av klassetrinn.

Mye frivillighet

Det er ikke bare på skolen det skjer en del. På fritiden er det en rekke aktiviteter for både unge og eldre, det være seg idrettslag, kristne organisasjoner eller ved frivilligsentral.

– Det som kjennetegner bygda her er stå-på-vilje og dugnadsånd. Den er enorm. Det er mange som drar i trådene for å få til et godt sted å bo, sier hun.

Hansesætre tror ikke akkurat det vil forsvinne dersom Aremark som kommune forsvinner.

– Jeg tror de folka som bor her vil skape det miljøet uansett. For vi har såpass avstander til større steder at stå-på-viljen vil være der likevel.

Fra bygd til sentrale strøk

En av dem som har opplevd mye av dugnadsånden i bygda i mange år er Eyolf Strøm. Denne dagen er han på vei til sykehjemmet for å spise middag. Han vokste opp ved Strømsfossen men har flyttet til litt mer sentrale strøk på sine eldre dager. Strøm synes det er mye bra med den lille bygda si.

– Det er mye bra i Aremark. Ei lita bygd. Det går jo veldig bra her. Det går jo bedre i småbygdene enn de store.

Han er skeptisk til å bli en del av noe større.

– Sånn som i Aremark har vi det jo bra. Og da er det i orden.

Strøm tror likevel det ikke blir slik i fremtiden og ser at kommunen kan bli slått sammen med Halden. Men han liker det ikke.

– Nei, det synes jeg ikke noe om. Vi har det bra som vi har det. Og da er det vel bra?