– Jeg er ikke så glad i forandringer. Jeg liker at alt skal fungere best for alle.

I grensebygda Trøgstad går hverdagen sin vante gang. På veien gjennom Skjønhaug sentrum er det mange biler som kjører frem og tilbake. På de to andre kommunesentrene, Havnås og Båstad, er det langt roligere.

– For meg så er alt veldig fint, egentlig. Trygt. Bondebygd, sier Hanne Synnøve Dahl der hun rydder i smågodthyllene i butikken på Båstad.

Hun flyttet til Trøgstad fra gamle Tune kommune. Fra litt større forhold til en god del mindre. Dahl ser mange fordeler med det:

– Vi kjenner hverandre litt. Vet litt hvem naboen er og følger med hverandre litt.

– Er det noe av det beste med Trøgstad?

– Ja, også samholdet.

– Hva er det verste da?

– At alle kjenner deg. Så det er todelt, sier hun og ler hjertelig.

Villbåsting og sildetrøgsting

En av kundene hos Dahl denne formiddagen er Roar Berget. Han trekker fram bygdas beliggenhet som noe av det beste med Trøgstad.

– Nærheten til Oslo. Vi er bare fem og en halv mil unna. Vi reiser heller dit enn til Moss, Sarpsborg og Fredrikstad, sier skientusiasten, som også kaller seg en ekte båsting.

– Det er villbåsting og sildetrøgsting. Vi villbåstinger er noen tøffinger, og det er dem ikke der ute.

Det verste med årets utgave av Trøgstad er uten tvil vinteren. For Berget har ikke fått prøvd utstyret så mye han ønsker.

– Vi har ny løypemaskin og har vel brukt den 30 timer i år. Vi hadde vel håpet på 300, sier han og begynner å gå ut fra butikken.

Trøgstad hadde en nedgang i innbyggertallet fra 2014 til 2015. De siste 20 årene har det vært langt lavere befolkningsvekst her enn i nabokommunene Spydeberg, Askim og Eidsberg. Nå går debatten om en eller flere av disse skal slå seg sammen. Berget er ikke særlig begeistret.

– Hvor skal alle dem som jobber i Trøgstad kommune gjøre av seg da? Skal vi alle leve av å klippe hverandre, eller hva skal vi?

Men han tror ikke Trøgstad vil bestå som en egen kommune.

– Vi blir vel slått sammen med Eidsberg, og da blir vel kanskje Marker med, sier han og tar bena fatt.

Mer havnåsing enn trøgsting

Det er ikke bare på Båstad patriotismen råder. Den er minst like stor på det andre småstedet i bygda, Havnås. I den gamle skolen der har Inger Moberg forandret på det meste.

Sløydsalen brukes til interiørbutikk, i andre gamle klasserom henger det klær på stativene og soppkniv bak disken.

– Trøgstad er jo en typisk jordbrukskommune og da er det jo fint at det er levende plasser og derfor er det veldig viktig at vi har dette lille tettstedet her, sier hun og peker særlig på lokalene på andre siden av parkeringsplassen:

– Vi er så heldige å ha barneskolen og barnehage. Kjempefint. Viktig for bygda her. Denne delen av bygda.

– Du er mer havnåsing enn trøgsting?

– Der fikk du lurt meg til å si det, sier hun og smiler og ler.

– Havnåsingene er jo veldig glad i Havnås. Vi er jo veldig glad i dette lille stedet her. Men vi står jo på generelt for Trøgstad, sier hun.

Tilbake til start?

Den driftige kafeverten og butikkinnehaveren har sine røtter i Trømborg i nabokommunen Eidsberg. Moberg ser at det kan være en mulighet at hun blir eidsberging igjen.

– Ja, kanskje det. Det er ikke noe «gæli» i det, smiler hun.

Noen kilometer unna går handelen sin gang i det som er sentrum av jordbrukskommunen, Skjønhaug. På torget står bilene parkert og rundt det hele finner en butikker i mange kategorier. Her er veien veldig kort til kommunehuset, det ligger tvers over veien. Bak skranken i resepsjonen tar Gro Anette Borger imot folk som har et spørsmål eller flere til noen av saksbehandlerne.

– Det er utrolig koselig. Her treffer jeg mange trivelig mennesker og kan hjelpe innbyggere og andre som lurer på ting.

– Hender det at noen kommer inn, slår neven i bordet og sier at «Trøgstad, den må bestå»?

– Det er noen som sier det, ja. Mange vil vel helst det, men jeg tror vel det er noe som kommer til å gå igjennom etter hvert. At vil blir en del av noe større.

Borger ser både ulemper og fordeler med en sammenslåing.

– En fordel kan jo være at vi får et større faglig miljø og blir enda flinkere. Samtidig håper jeg vi kan hjelpe innbyggerne mest mulig herfra om vi skulle bli større.