Hopp til innhold

– Folk er positive og stiller opp på det vi drar i gang

Alle kjenner alle i bygda som grenser til seks andre Østfoldkommuner. Slikt blir det lagfølelse av.

Toril Moseby og Tone Anita Heier

To dager i uka tropper Toril Moseby opp og jobber dugnad for Skiptvet menighet. Da deler hun kontor med Tone Anita Heier. Smilene sitter løst selv om oppgavene innimellom hoper seg opp.

Foto: Trond Øyvind Karterud / NRK

Bilene kjører ofte forbi Meieribyen, sentrum av Skiptvet kommune. Her går mye av trafikken som skal videre til Askim og Spydeberg i nord eller Sarpsborg og Moss i sør og vest. I enden av sentrum i nord ligger den eldste delen av sentrum. Her er både frisør, dyrebutikk og kommunehus.

Hva sier folk i Skiptvet om kommunen sin?

Mange i Skiptvet vil helst at kommunen skal klare seg på egen hånd. Men ikke alle, kan du høre i denne radiosaken fra Meieribyen.

Mange ulike etater har kontorer her, blant annet Den norske kirke. Denne helt vanlige hverdagen er det litt mer travelt enn andre dager for Tone Anita Heier på menighetskontoret.

– Det kan være enda mer kaos her, sier Heier og triller av gårde en smittende latter.

De skal nemlig sørge for å registrere gaver til menighetsbladet samtidig som de siste forberedelsene til konfirmasjonen gjøres unna. I år blir det fire gudstjenester for å få konfirmert 47 ungdommer.

– Vi har ikke så stor kirke. Så derfor har vi valgt å gjøre det sånn for at konfirmantene kan ha med seg flest mulig gjester.

Aktiv kirke

Heier forteller at folk er opptatt av kirken og gjerne stiller opp frivillig. Noen gjør det mer regelmessig enn andre. For eksempel Toril Moseby som i mange år har møtt opp to dager i uka for å hjelpe til med kontorarbeid.

– Det er interessant å være her, sier hun.

Moseby kaller seg for skiptveting og er glad i bygda si. Hva som skjer med den etter at kommunereformen er over, vet hun ikke.

Jeg ser ikke for meg en stor Østfoldkirke

Tone Anita Heier

– Det er ikke noe tema det blir snakket mye om. Jeg trur vi bare skyver det foran oss, jeg.

– Det er jo på agendaen. Også for kirkene. Selvfølgelig er det, skyter Heier inn.

– For hva skjer med kirkene dersom det blir en sammenslåing?

– Nei, det er det som er spennende. Vi ønsker jo å beholde lokaltilknytningen. Det er målsettingen uansett. Håpet er at vi kan drive som vi har gjort likevel. At vi må samarbeide på noe samtidig som vi driver lokalt. Jeg ser ikke for meg en stor Østfoldkirke, sier Heier og kaster et blikk bort på mobiltelefonen som kimer. For den gjør faktisk det – ringelyden er det kirkeklokker som står for.

– Fantastisk dugnadsånd

Det er ikke bare i menigheten folk tråkker til uten betaling. Også innen idretten og andre fritidsaktiviteter er det ikke vanskelig å be folk om en håndsrekning.

– Det er en fantastisk dugnadsånd her i bygda. Alle hjelper hverandre, du stiller opp og du er engasjert. Og det er vanskeligere på større steder, sier Tom Christiansen.

Vi må følge med i tida vi også. Som alt annet. Og da blir det en større kommune til slutt

Tom Christiansen

Men han mener likevel at det ikke er kommunegrensen som setter grensen for dugnadsånden.

– Det kommer til å bestå det. For du er jo skjetving for det.

Han vet godt at ordføreren ikke er enig med han. For her som alle kjenner alle, er det helt naturlig for Christiansen å diskutere både politikk og fotball med bygdas ordfører.

– Det spørs om han vil sitte på med meg noe mer nå ned til Fredrikstad for å se FFK spille kamper, ler han.

Tom Christiansen

– Skiptvet kommer til å forsvinne som egen kommune, mener Tom Christiansen. Han regner med at de slår seg sammen med Askim en gang i fremtiden.

Foto: Trond Øyvind Karterud / NRK

Sånn til hverdags er ikke dette et veldig hett tema.

– Men det er klart. Vi må følge med i tida vi også. Som alt annet. Og da blir det en større kommune til slutt, mener han.

Snakkes rundt saksen

Christiansen ville nok møtt noe motstand for sine synspunkter dersom han hadde tatt turen til frisøren en dag. For her møtes folket jevnlig. Fire frisører er godt oppdatert på samtaletemaene i bygda. Blant annet bygdas framtid.

– Ja, det er noen som prater om det, sier Kristin Svendsen mens hun bruker maskinen for å få den siste finpussen på hårsveisen til Roy-Vidar Westby.

Begge to er innflyttere til bygda. Og begge har sansen for lydnivået.

– Det er stille og rolig. For min del, i alle fall. Jeg bor ute på landet, jeg da, sier frisørkunde Westby.

Kristin Svendsen og Roy-Vidar Westby

I frisørsalongen hos Kristin Svendsen er stemningen god. Både hun og kunde Roy-Vidar Westby er innflyttere til bygda og mener den har mange gode kvaliteter.

Foto: Trond Øyvind Karterud / NRK

– Det var veldig stille og uvant da jeg flyttet hit, sier Svendsen. Hun er opprinnelig fra Oslo, men kom flyttende fra Spydeberg.

– Jeg var vant til mye folk og masse kafeer. Men nå som jeg har begynt å jobbe her og har blitt kjent med folk. Den stillheten som er her om kvelden er bare deilig, sier hun.

– Det er aldri noe støy der jeg bor midt i Meieribyen heller. Gratis parkering er det også, sier hun og får anerkjennende latter fra de andre i lokalet.

Hun kaller seg ikke skjetving, det er forbeholdt dem som er født og oppvokst her. Men setter stor pris på skjetvingene.

– Folk er veldig inkluderende. Jeg synes det.