– Jeg tenker at det er mennesket som må være i sentrum

Ute i skolegården til Rømskog skole spiller elevene brentball og løper det de kan for å nå neste base i tide. Smil, roping og latter bryter stillheten som ellers preger bygda denne helt vanlige hverdagen.

Her har Innan Taraldrud sett mange små bli store. Hun begynte som lærer på skolen i 1969 og har vært der helt frem til hun pensjonerte seg for noen år siden. Nå tar hun vikartimer.

– Du aner ikke hvor gøy det kan være her, sier hun og ler hjertelig.

Det er ikke så mange elever på skolen. Noe den erfarne læreren synes er veldig fint. Men for noen år siden hadde hun litt utferdstrang:

– På 80-tallet var vi fire lærere her og da tenkte jeg vi kanskje kunne få litt impulser utenfra. Så jeg tenkte vi kunne hospitere i nabokommunen og bytte litt. Men det ble det ikke noe av.

Ønsket og planene var såpass konkrete at Taraldrud så for seg et slikt samarbeid med Marker kommune, naboen i sør. I dag er det imidlertid ikke naturlig å tenke i den retningen.

– Det blir Aurskog-Høland i dag.

Kanskje ikke så rart at det blir konklusjonen. For i Rømskog forlater elevene bygda når de begynner på ungdomsskolen. Den ligger nemlig på Bjørkelangen i nabokommunen Aurskog-Høland i Akershus.

– Ungene blir sett

Folketallet i den lille bygda har holdt seg stabilt i mange år. De siste 20 årene har det i gjennomsnitt økt med en innbygger per år. Berit Ludvigsen sørget for vekst da hun flyttet til bygda fra Bjørkelangen. Et valg hun er svært godt fornøyd med.

– Jeg er opptatt av å ta vare på sånne småbygder som dette. I hvert fall små skoler. Jeg synes det er bare positivt. Jeg hører jo at folk snakker mot det, men jeg merker det på min kropp at barna mine blir sett. Det er tid til dem. Og tilretteleggelse for dem, sier hun.

Ludvigsen er opprinnelig fra Østerrike, men trives svært godt med små forhold i Rømskog. Til daglig sørger hun for at bygdas hotell går rundt. Ved Vortungens bredd ligger Rømskog Spa & Resort.

– Det er jo en drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag. Det er jo en magisk plass som Tone Bergersen har bygd midt i Rømskauen, hvem skulle trodd det?

– Det er jo til og med såpass øde at det bare er skogsbilvei hit?

– Det er skog og mark og villmarka rundt en. Det vi mennesker egentlig trenger.

Stillheten preger Rømskog

Det er så stille og rolig her. Det er nesten så en mistenker Alf Prøysen for å ha reist til Rømskog da han skrev teksten til "Du skal få en dag i mårå". For den stillheten en hører i denne bygda minner om "suset over furua" som vi synger i visa.

For en hotelldirektør er stillheten viktig. Den skiller hotellet fra andre og gir dem et annerledes grunnlag for markedsføringen. Ludvigsen er glad for at også Rømskog kommune setter pris på dem.

– De er jo veldig stolt over hotellet. Og det merker vi på alle mulige måter. De bruker oss veldig mye og er ofte på samlinger her. De forteller om oss på messer og er flinke til å tilrettelegge for at driften skal gå bra.

På den andre siden av bygda ligger en annen bedrift som også setter Rømskog på kartet – over hele verden. For Normeka leverer utstyr til flyplasser i svært mange land. På pauserommet henger det et kart hvor det er plassert knappenåler på alle de stedene firmaet har levert sine master.

Kennet Haugen begynte å jobbe der for noen år siden da han flyttet hjem til Rømskog etter noen år i Oslo.

– Jeg synes det er bra. Absolutt.

– Hva synes du er det beste med Rømskog?

– Det er naturen. Fiske, jakt, friluftsliv. Også er det fredelig. Stille. Stillheten – den er god.

Glad i Østfold

Haugen er også glad i engelsk fotball og nå og da benytter han anledningen til en tur for å se favorittlaget Manchester City. Det gjør han ofte sammen med andre supportere. Han synes mottakelsen er best i Østfold.

– Der er det en helt annen kultur enn det er oppover. Hvis jeg sier jeg er fra Rømskauen får jeg større oppmerksomhet nede i Østfold enn hvis jeg reiser innover, sier han.

Like fullt kan det hende det går rett nordover med Rømskog. For har den lille kommunen noen som helst mulighet til å klare seg alene?

– Stemningen i bygda går på følelser, skolegang og litt på det med helse. Det meste går innover mot Bjørkelangen og Ahus på Lørenskog.

– Hva tror du kommer til å skje?

– Nei, jeg veit ikke. Jeg er veldig spent. De fleste preker mest om Aurskog-Høland og innover. For med oss blir de jo omtrent 15.000 innbyggere som dem preker om. Sørover er det jo Marker, og det blir jo ikke stort nok alene. Da må en sammen med Askim eller Mysen i tillegg, sier Haugen.

Vet ikke hva som er best

Hos kjøpmannen i bygda hender det også at folk slår av en prat om framtida til Rømskog. Dag Halvorsen er selv innflytter, men har røtter fra bygda.

– Det er jo lett å si etterpå, hva som er riktig. Vi vet jo ikke hva som er best.

– Tror du det er en mulighet for at Rømskog kan klare seg sjøl?

– Ja, det tror jeg. Hvis en ser på summa summarum åssen folk som kommer herfra med kriminalitet og gode borgere. Det er jo veldig ålreite folk som vokser opp her.