Det er stille og rolig i skolegården til Trømborg skole denne onsdagsettermiddagen. Elevene har gått hjem tidlig, slik de alltid gjør på onsdager. Tilbake sitter lærerne og jobber på arbeidsværelset. En av dem er Ola Skadsheim. Bosatt i en annen grend av kommunen, nemlig Eidsberg.
– Jeg bor fire kilometer unna, på den andre siden av jorda, siden jeg bor i Eidsberg og ikke i Trømborg, sier han og smiler.
For "grendekrangel" har det alltid vært.
– Det var nok hardere før i tida enn nå. Vi "krangler" med et smil om munnen, sier læreren.
I radiosaken får du blant annet høre om spøkelsesbyen ved Eidsberg stasjon samt en fornøyd lærer ved Trømborg skole.
Han er fornøyd med det aller meste. Men på ett punkt er det stort forbedringspotensial:
– Det er for dårlig offentlig kommunikasjon. Jernbanen går rett forbi huset mitt, men det går jo ikke tog. Busser og sånn – du er avhengig av å ha bil for å bo her. Men i Mysen sentrum kan du klare deg uten bil, sier han.
– Liker meg på bondelandet
Og, der i sentrum av Mysen, står Richard Charan og Luis Lopez på en trapp og skuer utover hovedgata gjennom byen. Charan har flyttet hit fra Askim. Han liker den litt roligere pulsen:
Richard Charan og Luis Lopez synes Mysen er en stille og rolig plass på jord. Og trives med det.
Foto: Trond Øyvind Karterud / NRK– Her er det stille og rolig. Litt utpå bondelandet, sier han mens bilene kjører forbi med jevne mellomrom.
– Men akkurat her er det vel ikke bondeland, men by?
– By og by. Det er ikke så mye som skjer her.
De to kameratene mimrer tilbake noen tiår. Den gang Mysen var et mer attraktivt sted i regionen. På 80-tallet og fram til midten av 90-tallet.
– Vadisholm, en restaurant, var fullpakket fredag og lørdag. Den dro folk fra hele distriktet, sier Luis Lopez.
Da kom det folk fra Askim, Trøgstad, Skiptvet og Spydeberg. Fra kommuner som i dag ligger i nærheten. Men som i framtida kan være en del av samme kommune. Det tenker ikke de to så altfor mye på:
– Det er ikke så mye vi snakker om det. Men skulle vi slått sammen Askim og Mysen, hadde det vært verre, synes jeg. Det hadde vært bedre med Trøgstad og Mysen i så fall, sier Charan mens Lopez supplerer:
– Eller Spydeberg.
Ser både fordeler og ulemper
Noen hundre meter unna de to kameratene er Line Tønsberg på vei hjem etter en faglig samling med kolleger. Hun har bodd i Eidsberg hele livet og sier det har vært og er et bra sted å bo. Det kan kanskje bli enda bedre om kommunen blir en del av noe større, tror Tønsberg.
Line Tønsberg har ingen bestemt mening om hvem Eidsberg bør slå seg sammen med. – Det får noen andre finne ut av, smiler hun.
Foto: Trond Øyvind Karterud / NRK– Jeg tenker det kunne vært positivt. At det kunne økt fagligheten og at de vi jobber med kunne fått et bedre tilbud.
Men det er selvsagt ulemper med å bli større.
– Det kan være at det blir for stort. Da kan det være vanskelig å få oversikt, sier hun.
En som ikke sliter med å holde oversikten, er Marius Ruud. Det er lett å se alle kundene der han står bak disken hos Narvesen på jernbanestasjonen. For denne formiddagen, midt mellom to togavganger, er det på ingen måte trengsel i lokalet.
– Før, da sentrum lå her, hadde vi to stykker som jobbet her på heltid. Da Posten flyttet, ble kundekretsen halvert. Det er veldig trist å se. Det har blitt en spøkelsesby i denne delen av sentrum. Nå har ikke folk noen grunn til å gå hit. Annet enn når de skal inn eller ut av Mysen, sier han.
Eidsberging – med mere
Sjøl reiser han et lite stykke innenfor kommunegrensene hver dag for å komme seg til sentrum. Noen minutters biltur unna togstasjonen ligger Trømborg – hjemstedet til Ruud.
Marius Ruud er stolt over hjemstedet sitt, Trømborg. – Jeg er veldig glad i skogene der.
Foto: Trond Øyvind Karterud / NRK– Det er jo et bygdefenomen denne krangelen mellom bygdene. For eksempel hvilket sted som er det fagreste av Trømborg eller Hærland. Når jeg prater med folk fra kommunen, poengterer jeg at jeg er fra Trømborg. Men når jeg treffer folk utenfra Eidsberg, kaller jeg meg eidsberging.
Hva han kan kalle seg i framtida, gjenstår å se. Ruud er ikke spesielt bekymret for at Eidsberg forsvinner som egen kommune.
– I praksis ser ikke jeg de store problemene. Jeg vet ikke om det er jeg som er av den yngre garden som ikke henger seg for mye opp i slikt, sier han før han blir avbrutt av en kunde som vil handle hos han.
Tilbake på arbeidsværelset på Trømborg skole ser Ola Skadsheim også litt framover. Mot nye kommunegrenser. Og mener tiden nå er kommet for å legge uenigheter og misunnelser bak seg.
– Jeg mener at Askim og Eidsberg naturlig hører sammen, med administrasjonssentrum i Askim.
