Hopp til innhold

Hekking og gyting bremser gigant-prosjekt i naturreservat

Norgeshistoriens største mudringsprosjekt kan bare foregå noen få måneder i året av hensyn til hekkende og gytende dyr.

Dyr som berøres av mudringen ved Borg havn

Kysttorsk, hummer og fuglelivet i skjærgården utenfor Fredrikstad er blant tingene som både utsetter og fordyrer norgeshistoriens største mudringsprosjekt.

Foto: Scanpix/Havforskningsinstituttet

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Skjærgården utenfor Borg havn i Fredrikstad er et krevende farvann å manøvrere i. Derfor har Kystverket søkt og fått lov til å grave ut store mengder sand og slam fra havbunnen for å gjøre det lettere å seile inn.

Men innseilingen er et av Østlandets mest brukte frilufts, rekreasjons- og hytteområder, og ligger midt i et område med nasjonalparker og sårbar natur, med gytefelt for kysttorsk og viktige korallrev.

Naturvernforbundet i Østfold varsler at de kommer til å klage på vedtaket.

– Dette prosjektet er for risikabelt, sier leder Håkon Borch.

Verner hummer, torsk og fugler

Miljødirektoratet har stilt svært strenge miljø-krav i sin godkjennelse. De ber om at det blir tatt ekstra hensyn til dyr i periodene de skal gyte, hekke og fø opp de små:

  • Unngå arbeid som påvirker kysttorsken i gyteperioden – det vil si fra januar til og med april.
  • Total stopp i arbeidet fra mai til og med august siden denne perioden er svært viktig for hekkende fugl og tilvekst av ålegras.
  • Sprenging i nærheten av Kvernskjær kan kun skje i september, når hummeren er minst sårbar.

Det betyr at vinduet for å utføre arbeidet er svært lite.

– Rundt regnet snakker vi om bare fire måneder av året hvor det er aktuelt med aktivitet, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industri- og havavdelingen i Miljødirektoratet.

Kartet viser farleden inn til Borg Havn i Fredrikstad. Det er i dette området det skal graves og sprenges ut store masser.

Må lagre på land

I søknaden fra Kystverket var det anslått at arbeidet ville ta to år dersom det pågikk 24 timer i døgnet hele året. De strenge kravene fra Miljødirektoratet gjør at jobben vil ta betydelig lengre tid enn planlagt.

– Men vi vurderer at kravene må være så strenge av hensyn til naturverdiene, sier Nåmdal.

Nesten halvparten av de 3,3 millioner kubikkmeterne med løsmasser som skal tas opp fra havbunnen, må lagres på land. Det er Naturvernforbundet svært kritiske til.

– Man må altså fylle opp 13 fotballbaner i 15 meters høyde med giftige masser. Hvor skal man gjøre av det? Det er ingen grunneiere som har stilt dette til disposisjon, sier leder Håkon Borch.

Lasteskip grunnstøtte

Borg havn er en av 32 hovedhavner i Norge for godstransport, og er en viktig brikke i et klimaperspektiv for å få mer varer til å bli fraktet sjøveien.

Men for sju år siden grunnstøtte lasteskipet «Goðafoss» i området med 800 tonn tungolje om bord. Redningsarbeidet og opprydningsarbeidet kostet 85 millioner kroner.

Det er noe av bakteppet som gjør at Miljøpartiet De Grønne i Fredrikstad ikke liker prosjektet.

Erik Skauen

Erik Skauen i MDG i Fredrikstad er skeptisk til at havneområdet til Borg Havn skal utvides.

Foto: Julie Sofie Valholm Nilsen / NRK

– Jeg er skeptisk, for vi har en oslofjord som er i ferd med å dø. Torsken er borte og det marine livet er sterkt redusert gjennom mange tiår. At vi skal utvide havna slik at vi får inn enda større båter, er jeg usikker på om er positivt for noen, sier Erik Skauen, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i Fredrikstad.

Forventer penger i statsbudsjettet

Det er heller ikke avgjort hvordan prosjektet skal finansieres, selv om det er en av hovedsatsingene i Nasjonal Transportplan 2018-2029.

Prisen for arbeidet var i fjor anslått til å være én milliard kroner. Men Miljødirektoratet understreker at kravene som stilles i godkjenningen vil føre til ekstrakostnader av betydning.

Ordfører Jon-Ivar Nygård i Fredrikstad forventer snarlig svar.

– Nå har direktoratet sagt ja til prosjektet, og da må regjeringen komme med pengene, sier han.