Hos Marit er de ikke redde for grevlinger

Marit Tislevoll Andersen vil gjerne slå et slag for grevlingen. Etter tre år med dem som familiens matgjester og filmstjerner, har hun konstatert at de har et ufortjent dårlig rykte.

Grevlingkos Oven

Marits 19 år gamle datter er ikke redd for grevlingen, og den er ikke redd for henne heller. Familien har fulgt og matet småbrukets små naboer i tre år.

Foto: Marit T. Andersen

– Jeg har to viltkameraer, innimellom er det også mulig å kikke på grevlingen når den kommer i skumringen. Jeg har filmet dem med vanlig kamera også, sier Marit Tislevoll Andersen, som bor på et seks måls småbruk på Oven, mellom Rygge og Råde.

For tre års tid siden satte de opp feller for å holde kontroll på voksne katter i området, etter at de fikk et kull med kattunger på låven. Men noe gnagde treplatene som stenger fellene i småbiter, og da ble kameraene satt opp for å følge med.

– Da ble jeg nysgjerrig, sier Marit.

Og fikk video av tre forskjellige grevlinger, to av dem tydeligvis et par.

– Den tredje hadde en infeksjon i det ene øyet, så det ut som. Den ble borte første vinteren.

Spiser grønnsaker og skadedyr

Men de to andre er der enda. Nå mater hun dem med bananer, rosiner og honning. Ellers finner de egen mat på stedet, blant annet hageeiernes skrekk: Brunsneglene.

Montasje grevling

Grevling, rev, og rådyr. Marit Tislevoll Andersen har laget denne fotomontasjen for å vise hvilke dyr som hun får besøk av på småbrukets fôringsplass.

Foto: Marit T. Andersen

Om det er én ting Marit har funnet ut av å se på grevlingenes aktiviteter, så er det at de har et ufortjent dårlig rykte. Hun avviser historier om at grevlinger biter, og biter til de hører beinet knuse, for eksempel.

– Alle dyr biter hvis de trenges opp i et hjørne, sier Marit Tislevoll Andersen til slikt.

– Når vi kommer ut med mat, så stikker grevlingene. Men de kjenner oss, så de kommer raskt tilbake.

Viltnemndas mann er enig

I viltnemnda i Rygge får Marit støtte for dette. Bjørn Pettersen sier grevlingen i seg selv ikke er et farlig eller aggressivt dyr.

– Helt klart. Grevling er ikke farlig i seg selv, så lenge den ikke blir truet eller har unger. Jeg har aldri hørt om at den har angrepet noen, men det er klart de kan angripe hunder for eksempel, hvis de føler seg trengt opp i et hjørne.

Det er ikke så mye hold i det med bitinga heller, fortsetter Pettersen.

Han tror også at grevlingen gjerne spiser brunsnegler.

– Den spiser stort sett alt som er av snegler, røtter og biller. Det er det den lever av. Han gjør i alle fall ikke noen skade, sånn sett.

– Vi prøver å få de vekk hvis de lager hi på hytter eller andre eiendommer, når de får unger om vinteren, men ellers har jeg ikke hørt om at de har gjort noen skade.

Et naturlig par

– Som alle andre trenger de å være to, sier grevlingmateren.

6-åring med grevling

Familien har fulgt grevlingene lenge, og fotografert mye.

Foto: Marit T. Andersen

– Jeg har drevet minigris-oppdrett i 18 år, og ser at dyr trives best i par. Vi ser også at grevlingen er veldig kosete mot sine egne. Jeg har ikke sett dem ta med unger til fôringsplassen enda, men jeg fikk en film en gang, som viser dem stelle pelsen på hverandre. Med masse koselyder.

– Nå er ikke naboene så redde for grevlingen heller.

Småbruket har også mange andre dyregjester. Mens grevlingene tar seg av brunsneglene, er det et revepar som går på gården, og jakter på markmus. Hun håper i det minste at revene til sommeren har unger de vil ta med seg til fôringsplassen.

Gode råd dyre for rådyret

Tidvis dukker også rådyr opp. En vinter tror Marit at de reddet en ung bukk, som tydeligvis var gjort foreldreløs etter jakta. Til slutt var den så tillitsfull at den kom bort til kjøkkenvinduet, som for å spørre om mer mat.

Og så er det brukets egne katter, selvsagt.

– Kattene er veldig nysgjerrige. Jeg har to katter som går ute om natta, de er veldig nysgjerrige på de bamsene oppe i enga.

– Nå mangler bare gaupe og ulv, avslutter Marit Tislevoll Andersen.