I dag er det anslagsvis mellom 250–300 Haldenstøvere igjen i Norge. Hvert år fødes det to-tre nye kull med Haldenstøvere her til lands.
Men det er ikke nok, mener Bjørn Bråthen i Norsk Haldenstøverklubb.
– Det burde vært en 20–30 kull minimum. Da hadde det ikke sett så mørkt ut, forteller han.
Bare én igjen
Innover en grusvei i Skjeberg finner du ei lita rød stue og her bor Ragnar Nylende. Det er en hundegård utenfor huset innerst på grusveien.
– Det er bare en igjen nå, sier Ragnar når NRK kommer på besøk. Han har hatt mange Haldenstøvere over tid.
Ragnar Nylende vinteren 1946, 9 år gammel. Hunden Boy er stamfaren til dagens haldenstøver.
Foto: Privat– Det første jeg så da jeg kom til verden var hund, sier han og kaller på «Flint».
Hundepest og tyskere truet rasen
«Flint» har lange myke ører, en fuktig nese og mørke tegninger rundt to store snille øyne, og han er en sjeldenhet. En norsk harehundrase som er truet.
For det har vært flere skjær i sjøen for Haldenstøveren. Hundepesten på Østlandet i 1931 tok livet av veldig mange hunder. Og under 2. verdenskrig kom en annen trussel.
– Vi hadde opp til 20 hunder liggende i skogen, forteller Ragnar Nylende.
– Vi gjemte dem for tyskerne. Det var en del bur som vi dytta full av høy. Tyskerne tok med seg hundene hvis de fant dem.
Faren jobbet frem rasen
Det er mye på grunn av faren til Ragnar at vi har hunderasen som heter Haldenstøver. Oskar Nylende ville avle fram en god jakthund.
Den skulle være hvit med sorte tegninger og til avlsarbeidet brukte Oskar Nylende en lokal rase fra Østfold kalt bisseberghund.
Og i 1952 ble rasen «Haldenstøver» godkjent.
Ragnar Nylende med 'Flint' utenfor huset i Skjeberg.
Foto: Lise Gro Andersen / NRK- Les også:
Men nå står rasen igjen i fare for å bli utryddet
– Det skyldes blant annet ulv som finnes i skogene. Harejakten er på retur og registreringstallene på de fleste rasene er på vei nedover, sier Bjørn Bråthen.
– Når du da er en liten rase lider du mer enn blant større raser. Det er bare sånn det er.
– Hva gjøres for å bevare rasen?
– Det er så få individer igjen nå, så alt er nå innblanda i et eller annet krysningsprosjekt. Så vi har lagret noen renrasede haldenstøvere i en sædbank på Veterinærinstituttet i Oslo. Disse kan vi bruke hvis det skulle skjære seg helt etter hvert, sier Bråthen.
Tror rasen vil leve videre
Men på Nylende i Skjeberg vil det alltid finnes en Haldenstøver. Ragnar Nylende har tro på at rasen vil klare seg.
– Den vil leve videre, det håper jeg. Det er morsomt med denne norske hunderasen, avslutter han.
