Vi er på vei inn til de britiske Jomfruøyene og leter etter et sted å ankre. Det er dypt i vannet, så det blir noen sjarmørrunder i havna for å finne et passende plassering. Noen roper fra brygga og kaster seg i en gummibåt for å møte oss. Når han nærmer seg kjenner vi igjen et stort smil vi har sett før. Det er Joel! Han som syklet fra Portugal til Marokko og ble med oss forbi Gibraltrarstredet. Syklisten som lærte oss å seile med spinnaker.
Etter at den spontane gjensynsgleden har lagt seg, kommer det fram at Joel er i oppstartsfasen som skipper på en katamaran som skal være i området og drive chartervirksomhet. Han venter på mora og hennes kjæreste som skal komme og være prøvepassasjerer en uke. Siden han ikke er helt komfortabel med båten ennå kunne han tenke seg noen matroser for den neste uka og spør oss om vi vil være med. Til det er vi ikke vonde å be.
Kultursjokk på Katamaran
Så skal vi være på en Katamaran en uke. Vi har sett de båtene på veien og drømt oss bort om hvor mye plass de må ha. To store skrog og en stue i midten. Verandatilstander! Plutselig blir dagdrømmene dagligliv.
Vi blir med på dagsekspedisjoner til severdigheter i området. Det er godt vi ikke visste at seiling kunne være så behagelig før nå. Å seile en katamaran som dette er nærmest som å spille et dataspill i på fast grunn.
Det blir noen fine dager med med jevnlige påskjønninger i katamaranen til Joel. I takknemlighet baker Jørgen boller for å ha med på en av utfluktene. Bollene blir tatt imot av amerikanerne og servert i en ny stil med honey mustard og skinke, som om det skulle vært rundstykker. Vi velger å ikke fortelle hvordan vi vanligvis spiser hveteboller i Norge. Boller med pålegg viser seg å være en vinner.
Tilbake til hverdagen
Fetteren til Jørgen har vært med de siste ukene, men mønstret av igår. Joel reiser også hjemover til USA, så igjen er det bare Jørgen og meg i Underdog.
Neste stopp er Puerto Rico.
- Christopher