NRK Meny
Normal

– Det er så vondt at jeg nesten ikke kan beskrive det

Labradoren Cuba betyr alt for Nina. Nå er han forsvunnet. Det etterlater et stort tomrom i hverdagen.

Nina Flor og Cuba

– Båndet mellom oss er veldig sterkt, forteller Nina Flor om forholdet til Cuba.

Foto: Privat

Det er en kald vinterdag i februar. Nina Flor skal få ungene av gårde til skolen. Labradoren Cuba vil hjelpe til og følger barna ut i hagen.

Nina sitter og venter på at han skal komme tilbake. Når som helst vil den trygge, lodne kroppen hans dukke opp i døra. Kanskje vil han legge hodet på skakke og titte på henne med glade øyne, lykkelig for å være inne i varmen igjen.

Men Cuba kommer ikke tilbake. Nina blir urolig. Skjønner at noe er galt. De leter til fots og med bil, men han er sporløst borte. Etter en time ringer Nina politiet.

(Teksten fortsetter under bildet)

Cuba

Cuba skulle bare følge barna ut i hagen. Siden det har ikke familien sett ham.

Foto: Privat

Tusenvis av frivillige

Det finnes nærmere en halv million hunder i Norge, ifølge Norsk Kennel Klub. Hvert år forsvinner mange av dem fra hjemmene sine. Noen rømmer eller forviller seg vekk, andre blir stjålet.

Bortkomne hunder ser ut til å engasjere folk. De siste årene har det blitt opprettet flere støttegrupper på sosiale medier, som har som mål å hjelpe hundene tilbake til eierne sine. Mange tusen mennesker tar av sin egen fritid for å bidra til en lykkelig ende på visa.

Forsvinningen til Cuba har satt ekstra mange «hundehjerter» i brann.

Nina Flor har fortalt historien mange ganger før. Likevel skjelver hun i stemmen når hun snakker om dagen da hennes trofaste følgesvenn ble borte for henne. Hun er helt sikker på at noen har tatt Cuba, hvorfor vet hun ikke.

– Det er helt utenkelig at han har rømt. Han er trent til å holde seg nær meg, forteller Nina til NRK.no.

Han er mer enn en hund. Båndet mellom oss to er kanskje sterkere enn normalt.

Nina om hunden Cuba

– Han er mer enn en hund

Jonatan (11) og Cuba

Jonatan (11) og Cuba på stranden. Cuba er blitt et kjært familiemedlem og etterlater et stort tomrom.

Foto: Privat

Livet forandret seg for Nina Flor da hun skled og falt på isen i 2001. Hun skadet ryggen og høyre ben, ble hjelpetrengende. Hun har vært gjennom flere operasjoner, har daglig store smerter og er til tider avhengig av rullestol.

Det ble vanskelig å være selvstendig i hverdagen, men Nina er ikke typen til å be om hjelp.

Så kom Cuba inn i livet hennes. Cuba er ingen vanlig hund. Han er spesialtrent i to år ved Hundeskolen Veiviseren i Drøbak til å hjelpe Nina i hverdagen.

– Han hjelper meg ut av sengen om morgenen, plukker opp ting, åpner dører, trekker rullestolen når jeg er avhengig av det. Han gav meg mye av selvstendigheten tilbake, forteller hun.

– Vi er veldig knyttet til hverandre. Han ser hvilken form jeg er i, følger med på underlaget jeg går på, han er mer enn en hund. Båndet mellom oss to er kanskje sterkere enn normalt, fortsetter Nina.

(Teksten fortsetter under)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Mange opplever stor frustrasjon

Flere støttegrupper engasjerer seg for å finne Cuba, deriblant Nitro-gruppa. I skrivende stund har den nærmere 5500 medlemmer, og tallet øker stadig.

Anita Nordtug, Nitro-gruppa

Anita Nordtug er styreleder i Nitrogruppa forteller at fortvilte hundeeiere er takknemlige for jobben de gjør.

Foto: Privat

Gruppa ble startet i Østfold i fjor, etter at den tyske hunden Nitro forsvant. Folk som trenger hjelp til å finne hunden sin kan ta kontakt via Facebook, og medlemmene sender inn tips.

Så langt har Nitro-gruppa bidratt til at over 100 hunder har kommet tilbake til hjemmene sine. Styreleder Anita Nordtug forteller at de ofte tar kontakt med fortvilte hundeeiere.

– De blir gjerne veldig takknemlige når vi tar kontakt. Det gjør at de kan senke skuldrene litt og legge noe av ansvaret over på noen andre. Eierne er ofte slitne, både fysisk og psykisk, sier Nordtug.

Hun understreker at folk reagerer forskjellig når de mister hunden sin, men at veldig mange opplever det som å miste et familiemedlem.

(Teksten fortsetter under bildet)

Nitrogruppa

Nitro-gruppa ble startet i Østfold i fjor, etter at den tyske hunden Nitro forsvant.

Foto: Nitrogruppa

– Det er masse følelser inne i bildet. Ofte er hele familien helt knust. Men de aller fleste reagerer med frustrasjon. Følelsen av å ikke vite hva som har skjedd er vanskelig, sier hun.

Nitro-gruppa blir drevet på frivillig basis, og Anita Nordtug bruker mye tid og krefter på det. Men det er verdt det, forteller hun.

– For noen år siden hadde jeg en døv hund som ble borte. Den følelsen jeg satt med da, den vanvittige hjelpeløsheten, husker jeg fortsatt, forteller Nordtug.

Jeg har møtt på mennesker som har gjennomgått sterk sorg ved tap av en hund.

Psykolog Karl Johan Seim-Wikse

Leter etter et fellesskap

Det er ikke bare Nitro-gruppa som engasjerer seg for å få Cuba trygt hjem. Flere frivillige støttegrupper deltar i letingen, blant annet «Hunder savnet på Østlandet».

Det er blitt opprettet en egen Facebook-gruppe for formålet, «Cuba må hjem». I skrivende stund har den over 500 medlemmer.

Hva er det med menneskets beste venn, som får et stort antall mennesker til å stille opp og lete etter andres dyr på fritiden?

Psykolog Karl Johan Seim-Wikse tror det skyldes flere ting.

– En av grunnene er at vi mennesker ønsker å være en del av et fellesskap. Når vi kan hjelpe andre i nød, trår vi til med det, sier han til NRK.no.

– I tillegg har mange et positivt og godt forhold til hunden. Vi ønsker å ta vare på dem, fordi vi vet at hunder i stor grad er avhengige av det. Jeg tror det vekker noe i oss, fortsetter Seim-Wikse.

Psykologen peker på at det finnes veldig mange hundeeiere i Norge.

– Mennesker som selv har erfaring med hund kan se for seg hvor mye en savnet hund betyr for dens eier. Nettopp derfor ønsker de å stille opp som en del av et fellesskap, sier Seim-Wikse.

Karl Johan Seim-Wikse

Psykolog Karl Johan Seim-Wikse jobber til daglig på Samtalen. Der møter han mennesker med hunder som betyr mye for dem.

Foto: Privat

– Uvurderlig nærvær og trøst

Noen ser på hunden sin som en søster, et bror eller et barn. Familien Flor er blant dem som ser på sin Cuba som et kjært familiemedlem. Andre tenker på hunden sin som «bare» et kjæledyr.

Derfor reagerer vi også forskjellig når hunden forsvinner.

– Hunder representerer mye forskjellig for ulike mennesker. Jeg har møtt på folk som har gjennomgått sterk sorg ved tap av en hund. Noen synes det er rart, men det kommer an på hva slags relasjon man hadde til hunden, forklarer Seim-Wikse.

Selv eier han tre hunder. Han er glad i dem alle, men det er bare den eldste hunden han har et spesielt forhold til. Den er som en trofast venn, og ikke bare et dyr.

– Den ene hundene min har jeg et veldig nært forhold til. Jeg fikk han på et spesielt tidspunkt i livet mitt, og han har vært med på mye som har betydd mye for meg. Andre forteller at de skaffer seg en hund når partneren dør. Det nærværet og den trøsten som hunden representerer er uvurderlig for mange, sier han.

– Jeg sov nesten ikke på 17 døgn

Den følelsen kjenner Liv Kulås godt. Hun mistet mannen sin for ni måneder siden. Da den vesle mopsen hennes Sofus forsvant i slutten av desember, ble det rett og slett for mye for henne.

– Jeg gråt og gråt og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, forteller hun til NRK.no.

Sofus var borte i 17 fortvilte døgn. Datteren til Liv, Grete Kulås Johansen, passet Sofus da han forsvant. Hun beskriver situasjonen som helt forferdelig.

(Teksten fortsetter under bildet)

Liv og Sofus

Liv beskriver det som lykke på jord da Sofus ble funnet etter 17 dager.

Foto: Privat

– Jeg sov nesten ikke. Var livredd for at Sofus var blitt tatt av reven eller blitt påkjørt. Jeg følte et enormt ansvar. Sofus er en kjær familiehund og betyr utrolig mye for mamma, forteller Grete.

Sofus tasset forvirret rundt på egen hånd i over to uker, mens familien satte himmel og jord i bevegelse for å finne ham. Det ble gjort flere observasjoner av hunden, men livet på veien hadde gjort Sofus engstelig og skvetten. Den ville ikke la seg fange.

Sofus

Sofus ble engstelig av livet på veien. Ifølge Liv har han imidlertid ikke fått noen varige skader av utflukten.

Foto: Privat

Nitro-gruppa kom på banen, og fant til slutt en livredd og pjusk Sofus under en veranda på Kråkerøy i Fredrikstad. Den måtte hentes ut med håv.

– Da Sofus ble funnet var det lykke på jord. Den hunden er som et slags anker i hverdagen min. Når du først blir alene, så blir du så veldig alene på en måte. Da er Sofus veldig god å ha. Vi går tur sammen i to timer hver dag, prater og koser oss, ler Liv.

– Hunder forstår språket vårt

Gry Eskeland har jobbet med dyr i mange år. Hun er utdannet veterinær og driver et atferdssenter for smådyr. Eskeland mener forholdet mellom hund og eier har to sider.

– Dyrene minner om babyer med store øyne og søtt ansikt. Det gjør at vi ønsker å knytte oss til dem. Men det er jo også det motsatte. Gjennom evolusjonen har hunder knyttet seg mer og mer til oss, sier Eskeland.

Hun forteller at det finnes en unik kommunikasjon mellom hund og menneske.

– Hunder forstår språket vårt godt. Forskning viser at sjimpanser, som er mer nærliggende oss mennesker, har større vanskeligheter med å forstå oss enn hunder har. Nyere forskning viser også at hunder er flinke til å oppfatte nyanser i vårt ansiktsspråk, sier hun.

(Teksten fortsetter under bildet)

Gry Løberg

Dyreatferdsterapeut Gry Eskeland forteller om et spesielt forhold mellom hund og menneske.

Foto: Privat

Blir vanskelig å erstatte Cuba

Nina Flor er definitivt blant dem som har en unik kommunikasjon med hunden sin. Servicehunden Cuba betydde alt for henne, nå er han borte.

Cuba

Familien har hatt mange morsomme stunder med Cuba. Legg merke til katten som også vil være med.

Foto: Privat

Cuba er blitt et kjært familiemedlem og etterlater seg et stort tomrom i hverdagen. Nina ligger våken om natten og bekymrer seg for hva som kan ha skjedd med han.

– Jeg syns det er så vondt at jeg nesten ikke kan beskrive det. Jeg tror og innbiller meg at han er hos noen.

Nina stopper opp en liten stund, så fortsetter hun:

– Det er det jeg holder fast på for ikke å bli gal. Hvis jeg begynner å tenke at han kanskje har blitt kjørt på, eller ligger og lider et sted. De tankene må jeg bare skyve bort, de er så vonde at jeg ikke orker dem.

Det vil bli veldig vanskelig å erstatte Cuba hvis han ikke kommer til rette. Tilbudet med servicehunder var et prøveprosjekt, og Stortinget har ikke bevilget penger til det i 2013.

Men Nina kommer aldri til å gi opp håpet om å få se Cuba igjen. Dyrebeskyttelsen har satt i gang en innsamlingsaksjon til en dusør til den eller de som har opplysninger som bidrar til at Cuba kommer hjem.

Cuba forsvant fra sitt hjem på Linnesstranda i Lier den 14. februar. Har du opplysninger kan du kontakte Dyrebeskyttelsen: 95 92 41 37

Cuba i bilen

Cuba på tur i bilen.

Foto: Privat

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Høili fortsetter som FFK-sponsor

    Milliardær Terje Høili vil også kommende sesong være hovedsponsoren til Fredrikstad Fotballklubb. Det skriver Fredriksstad Blad. Verken klubben eller sponsoren vil si hvor mye penger som ligger i avtalen de nå har signert.

  • Trafikken går igjen på østre linje

    Kommunikajsonsproblemene på østre linje er løst og togene går igjen, melder NSB.