Det er Sveriges Radio som melder om funn av krabben på sine sider. På kort tid er det funnet flere eksemplarer av arten.
Biolog Jan Ingar Båtvik sier at det er en rekke grunner til at man ikke ønsker den asiatiske strandkrabben til Norge.
Foto: Hilde Erlingsen/NRK– På to år fikk vi opp fire eksemplarer frem til i fjor. Nå har vi fått fire på en uke, sier Matz Berggren, marinbiolog ved Lovéncentret i Fiskebäckskil til Sveriges Radio.
Marinbiologen sier det er vanskelig å si sikkert om det faktisk etablerer seg flere slike arter, eller om folk er flinkere til å rapportere inn.
Uønsket art
I Norge er det foreløpig ikke gjort funn av denne krabben. Det opplyser biolog ved Høgskolen i Østfold, Jan Ingar Båtvik. Han tror derimot det ikke blir lenge til den kommer hit.
– Den blir sett på som en såkalt dørstokkart. Den er absolutt uønsket i våre farvann, slik som i Sverige. Det er bare et spørsmål om tid før vi får et funn av den langs vår kyst, mener han.
Asiatisk strandkrabbe har som navnet sier utspring i Asia, men er blitt ganske vanlig i både Frankrike og Tyskland. Båtvik mener krabben kom til Europa i 1998. Krabben spiser nesten alt den kommer over og eter i 90 prosent av sin aktive tid.
Les også:
Kan true andre arter
Hvorfor frykter man at denne krabben kommer til Norge?
– I utgangspunktet frykter vi vel alle fremmede arter mer eller mindre fordi det er ukjent hvilket skadeomfang som det medfører på vår natur. De er ikke tilpasset våre farvann og har ikke naturlige fiender.
– Det vi vet er at de forsyner seg grovt av det de får tak i. De spiser alt mulig av organisk materiale. Da kan de fort fortrenge våre egne arter. Strandkrabber er vel den som er utsatt for trusler fra denne nye krabben.
Båtvik sier det kan også være et problem om nykommeren tar seg inn i brakkvann.
– Det ser ut som om denne krabben er mer tolerant for mindre salt i vannet. Da er det naturlig at vi er engstelige for at den kan ta seg inn i våre brakkvannsområdet og etablere seg der. Det er noe vår strandkrabbe ikke gjør. Da er man bekymret for hva den kan gjøre av ugagn i våre brakkvannsområder, sier han.
