Styrtregn gir kanalplaner: – Det blir som i Venezia!

Norske byer har en stor utfordring i årene som kommer. De må sørge for at økende styrtregn kan tas unna, og ikke havner inne i folks hus.

Holmen bydel i Fredrikstad ligger lavt, og like ved duver Glomma, bare et par meter lavere. For mange år siden rant Veumbekken her. Den forsvinner nå inn i en kulvert lenger opp, og er lukket helt ned til elva.

Dermed finner regnvannet iblant veien inn i husene til Trond Bjørnnes og naboene hans i stedet.

– Det gjelder stort sett alle her. Avløpssystemet er for dårlig, og bekken tar ikke unna. Da er det vi som får lide, sukker han.

Han har brukt flere hundre tusen kroner på å utbedre kjelleren etter vannskader, og bygget opp terskler som vaskemaskinen står på.

– Vannet trenger opp av grunnen, fordi det er så høyt grunnvann her.

Men noen har store tanker for området, der mye av overvannet fra vestre bydel i Fredrikstad samler seg.

Bekken skal åpnes igjen og det skal bygges promenade, plantes trær og legges gangbroer på tvers.

– Det blir som i Venezia! Da må vi ha en gondolferd opp her, drømmer Fredrikstadmannen.

Men det vil koste ganske mye

Fredrikstad er fra før kjent for sin bryggepromenade med en rekke utesteder langs Glommas vestre løp, som renner tvers gjennom sentrum.

Planene om å utvide dette med en kanal fra elva og innover i Holmen bydel har vært der lenge. Nå starter detaljplanleggingen, sier overingeniør i Fredrikstad kommune, Anders Pettersen-Granli.

– Det er i første omgang satt av 220 millioner kroner, men vi skal ha detaljprosjektering på det, og da vil vi vite mer nøyaktig hva det vil koste, sier han.

Norske kommuner har i høy grad lagt lokk på investeringene i en tid med høye priser og økende renter, og det er generelt ikke lov å betale for et overvannsprosjekt ved å øke vann- og avløpsavgiftene.

Men kanalprosjektet i Fredrikstad kan dekkes inn med kommunale avgifter, siden bekken i sin tid ble lukket som en del av et avløpsprosjekt.

Etterlyser lover

En ting er hvem som skal betale når byer nå må ruste opp gater og torg for å ta unna mer regnvann, som er varslet i tiåra som kommer. Noe annet er hvem som har ansvaret for de tiltakene som må gjøres.

En offfentlig utredning fra 2015 slår fast at vi må regne med vannskader for opp mot 100 milliarder kroner innen 40 år.

Norsk Vann er interesseorganisasjonen for vannbransjen, der kommunene også er medlemmer. Direktør Thomas Breen mener regjeringen må komme på banen og fullføre arbeidet med et lovverk som regulerer overvannsproblemet.

– Her må regjeringen ta tak og få plassert ansvar, og sørge for finansieringsløsninger, slik at ikke enkelte får store erstatningskrav, eller at det er urettferdighet i hvem som finansierer flomtiltakene, sier Breen.

Han illustrerer problemet på denne måten; hvis en tomteeiere ikke gjør noe, og vannet renner videre til nabotomta og gir skader, så har han i dag ikke noe ansvar. Hvis har gjør tiltak, og det fortsatt renner til naboen, så blir han erstatningsansvarlig.

– Sånn kan det ikke være, sier han.

Lover fullt trykk

Men noe skjer, og det er vannbransjen også glad for. Ap/Sp-regjeringen har satt i gang et arbeid som skal munne ut i et nytt regelverk.

Aleksander Øren Heen er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

– Vi vil ta dette inn i arbeidet med en egen klimamelding, og har prioritert dette etter at vi tok over i regjering. Spørsmålet er gjerne hvem som skal betale, og der er det kanskje litt uenighet om det er utbyggere eller det offentlige, eller kanskje vi skal få til et godt spleiselag. Men dette må gjøres skikkelig, og det har vi tenkt å gjøre, sier Heen.

For Trond Bjørnnes på Holmen i Fredrikstad er tålmodigheten allerede tynnslitt, og han frykter at kanalprosjektet skal bli for dyrt for byen.

– Den hadde ikke blitt det om den var blitt bygget da den først ble forslått for mange år siden, sier han.

Da hadde de kanskje vært spart for mange oversvømte kjellere også.