NRK Meny
Normal

Frykter for vannkvaliteten i Oslofjorden

Utslipp fra landbruket og kloakk fra de som bor ved fjorden får skylda for at vannkvaliteten i Oslofjorden er blitt dårligere.

Are Wiig seiler "Olleanna" i Ytre Oslofjord.

Det glitrer vakkert av på Oslofjordens overflate en vakker sommerdag, men klimaendringer, landbruksutslipp og befolkningsøkningen truer fjordens helsetilstand.

Foto: Hans Petter Reppe / nrk

Det kommer fram i rapporten «Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018» fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Siden 2007 har NIVA gjennomført årlige målinger i fjorden.

– Utviklingen er bekymringsfull og det er viktig å følge nøye med, sier marinbiolog Mats Walday ved NIVA. Han er prosjektleder for overvåkingen av Oslofjorden.

Døde fjordarmer

Verst er det i Frierfjorden ved Porsgrunn, Drammensfjorden og Iddefjorden ved svenskegrensa. I disse fjordene er det områder hvor det ikke finnes liv på grunn av oksygenmangel.

Ifølge en stor studie som er gjengitt i vitenskapstidsskriftet Science, øker antallet og størrelsen på oksygenfattige områder i verdenshavene og kystnære strøk, med urovekkende fart.

Forskningsleder Mats Walday ved NIVA

Forskningsleder Mats Walday ved Norsk institutt for vannforskning er bekymret for vannkvaliteten i Oslofjorden.

Foto: Bjørn Faafeng/NIVA

– Vi tror den negative utviklingen er forårsaket av klimaendringene. Nedbøren kommer hyppigere og kraftigere. Vannet vasker ut partikler og næringssalter som renner ut i vassdragene. Til slutt ender de i fjorden. Det gir økt algevekst og oksygenfattig vann, sier Walday.

Ifølge rapporten er det jordbruket som gir den største menneskeskapte kilden til næringssalter i fjorden. Næringssaltene er fosfor og nitrogen. Hovedkilden for disse stoffene er kunstgjødsel.

Tilførselen av nitrogen via elvene var betydelig større i Glomma, Drammenselva og Numedalslågen i 2015 enn tidligere år, og det samme gjelder tilførselen av fosfor i Numedalslågen og Drammenselva.

Bekymret for utslipp fra landbruket

Myndighetenes ønske om å øke produksjonen i landbruket med 20 prosent innen 2030 bekymrer NIVA. Uten tiltak, vil utslippene øke enda mer, ifølge forskerne.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sier til NRK at det er viktig å være klar over at det ikke er mulig å drive jordbruksproduksjon uten at det skjer utslipp av næringsstoffer til natur, luft og vann.

– Det er likevel viktig og et mål at jordbruksproduksjonen skal være bærekraftig og at miljøavtrykket er så lavt som mulig. Hvert år setter vi av nær 300 millioner kroner til tiltak som skal bidra til å redusere utslipp fra jordbruksareal, for eksempel til redusert jordarbeiding på kornarealene, forteller han.

Jon Georg Dale

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sier at det er viktig at jordbruksproduksjonen er bærekraftig.

Foto: Erik Waage

Dale forteller også at rett håndtering av gjødsel er en utfordring, og at det nå pågår et arbeid med revisjon av gjødselvareforskriften.

– Hensynet til miljøet utgjør en viktig del av dette arbeidet, sier Dale.

Samtidig stiller en stadig voksende befolkning rundt Oslofjorden større krav til kapasitet i renseanleggene. De fleste store anlegg har teknologi for å fjerne fosfor. Få anlegg fjerner nitrogen.

– Forholdene i den åpne delen av Oslofjorden er ikke dramatiske. Men vi ser enkelte steder at tang og tare har fått dårligere vekstvilkår i dypet. Det skyldes at partikler hindrer sollyset å nå dypt nok ned. Slammet som legger seg på bunnen hindrer også alger som er avhengige av fast grunn for å kunne etablere seg, forklarer marinbiolog Mats Walday.

– All avrenning er uheldig

Generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag erkjenner jordbrukets ansvar.

Per Skorge

Bøndene har gjort tiltak, men klimaendringene gjør arbeidet stadig mer utfordrende, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.

Foto: Eivor Eriksen, Norges Bondelag

– Vi bønder er tjent med å beholde næringen i jorden på arealene våre. Derfor er all avrenning uheldig, uavhengig av om det er fra kunstgjødsel, handelsgjødsel eller husdyrgjødsel sier han.

Han viser til at det også er gjort en rekke tiltak for å hindre avrenning.

Det er innført krav om ikke å høstpløye i de bratteste arealene i enkelte områder, og det blir gitt tilskudd til bønder som lar det være et gressbelte langs bekker og elver.

– Klimaendringene gjør derimot arbeidet stadig mer utfordrende, sier generalsekretæren.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • NSB mangler personell

    Ti prosent av NSBs tog på Østlandet er nå enten innstilt, kjører med stengte vogner eller med færre vogner enn normalt, skriver Aftenposten. Årsaken er at NSB mangler personell. Konsernsjef I NSB Geir Isaksen sier til Aftenposten at de har kvittet seg med for mange ansatte.

  • Ny forening for unge slagrammede

    Totalt sju mennesker møtte opp da LHL hjerneslag ung ble stiftet i Østfold i går kveld. Da tilsvarende forening startet i Oslo for kort tid siden, møtte tre mennesker opp. Initiativtager i Østfold, Remi Drageset er godt fornøyd