– Vi er nødt til å rydde opp uansett kostnader. Det må gjøres på en kostnadseffektiv måte, men alternativet til å rydde opp nå, er at oldebarna våre tar regningen, sier Pål Mikkelsen.
Han er direktør i den nyopprettede statlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering – de som skal bygge ned Norges kjernefysiske virksomhet.
Pål Mikkelsen leder arbeidet med å rydde opp etter årene med atomkraft i Norge.
Foto: Martin Steinholt / NRKTidligere har det vært anslått at nedbyggingen vil koste tilsvarende tre og et halvt operabygg – 15 milliarder kroner – å bygge ned de to anleggene i Halden og på Kjeller. Nå viser det seg at det trolig vil bli langt dyrere enn dette.
En av grunnene er at to atomreaktorer som ikke har vært i drift siden 60-tallet også må håndteres etter dagens standarder. Det har ikke vært en del av de tidligere kostnadsberegningene.
– Forberedt på mer
Mikkelsen sier det er komplisert å få full oversikt over alt.
– Vi er forberedt på at det vil dukke opp nye ting etter hvert som man graver seg ned i denne gamle, historiske virksomheten, sier han.
– Kan det være flere reaktorer?
– Det tror jeg ikke. Men vi er ganske sikre på at det vil komme fram nye opplysninger om anlegg og infrastruktur knyttet til den nukleære virksomheten som man må håndtere, sier Mikkelsen.
Norge har hatt kjernefysiske anlegg siden 1951. Reaktoren i Halden er stengt og skal bygges ned. Reaktoren på Kjeller har konsesjon for å drives i ytterligere ti år, men Mikkelsens direktorat planlegger nedbyggingen også av dette anlegget.
Må oppdatere planene
Selv om de gamle reaktorene må håndteres, er brenselet for lengst tatt ut herfra. Likevel er det nettopp dette som skaper aller mest hodebry.
– Vi vet at det er utfordringer ved brenselet fra de to første reaktorene. De er lagret i et lager, og vi har pålagt Institutt for energiteknikk (IFE) å undersøke om de skal etablere et nytt lager til endelig deponi er bestemt, sier avdelingsdirektør Per Strand i direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
De siste årene har de hatt et intensivert tilsyn av IFE. Strålevernet var blant annet bekymret for at det gamle atombrenselet ikke ble tatt godt nok vare på.
IFE er pålagt å oppdatere planene for hvordan anlegget skal avvikles kontinuerlig. Derfor forventer Strand at det vil dukke opp nye ting.
– Man er forberedt på at man vil oppdage nye ting. Kanskje nye mengder radioaktivt materiale og nye forurensninger i bygningene som har inneholdt reaktorer, sier Strand.
Mener Norge går i pluss
Administrerende direktør i IFE, Nils Morten Huseby, mener verdien Norge har fått av atomreaktorene gjør at regnskapet går i pluss, selv om opprydningen koster milliarder.
Nils Morten Huseby er administrerende direktør i IFE.
Foto: Jon Gimmingsrud / NRK– Den kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom forskningen ved disse reaktorene har gjort at vi har kunnet bygge ut Nordsjøen på en mye billigere måte, og den har gjort at vi er i stand til å utvikle nye materialer for batterier og solceller, sier Huseby.
Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) i Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en e-post til NRK at regjeringen prioriterer opprydningen av atomavfall. I 2019 er det bevilget i overkant av 280 millioner kroner til dette.
