– Mange av de uføre både vil og kunne vært i arbeid, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.
64 år gamle Inger Frydenlund fra Fredrikstad er en av dem. Hun er ufør, men har aktive dager.
– Jeg jobber på varmestua i Fredrikstad, og i tillegg er jeg eksamensvakt på høgskoler og videregående skoler, sier Inger Frydenlund.
Hun vil helst bruke kunnskapene sine som operasjonssykepleier til å undervise i anatomi.
– Det skulle jeg gjerne ha gjort hvis det var en mulighet for det, sier hun.
Likevel er hun erklært 100 prosent ufør fordi hun ikke lenger kan jobbe som operasjonssykepleier etter at hun fikk slag for noen år siden.
- Les også:
- Her er statistikken fra NAV (ekstern lenke)
- Sjekk hvor mange uføre det er i din kommune
– Et sykt arbeidsliv
Hver tredje kvinne mellom 60 og 64 år er ufør, og hele 40 prosent av dem er uføre før de når pensjonsalder, ifølge tall fra NAV.
Røed forsker på dette ved Frischsenteret og mener mange uføre kvinner kunne vært yrkesaktive hvis arbeidslivet la bedre til rette for dem.
Forsker Knut Røed mener arbeidslivet er for dårlig tilrettelagt for uføre.
Foto: NRK– Når det er så mange som erklæres som for syke til å delta i arbeidslivet, så sier det kanskje noe om at det faktisk er arbeidslivet vårt som er sykt.
Røed mener arbeidsviljen blant uføre er stor.
– Vi vet at det er mange som er erklært som 100 prosent uføre som både ønsker å arbeide og som har en betydelig gjenværende arbeidsevne, men som sliter med å finne en plass i arbeidslivet sånn som det fungerer nå, sier han.
Må intensivere arbeidet
I et hardt arbeidsmarked med få tilpassede jobber havner flere i uførestatistikken, bekrefter kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV. Hans medisin mot de høye uføretallene er klar.
– Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at færre blir gående lenge på helserelaterte ytelser utenfor arbeidsmarkedet. Vi må intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging og mobilisere arbeidsgivere, stille krav og få legene til å redusere sykemeldingslengde, sier Åsholt.
