Hopp til innhold

Flere kommuner går mot folkeviljen

Spydeberg ble den foreløpig siste i rekken av kommuner der politikerne vedtar kommunesammenslåing som befolkningen nylig har sagt nei til.

Kommunesammenslåing i Spydeberg

SLÅS SAMMEN: I mai sa befolkningen i Spydeberg et klart nei til å slå seg sammen med nabokommunene. Likevel har ordfører Petter Schou (på bordet) og resten av formannskapet gått inn for sammenslåing. På bildet er også Arne Bjerke, Harald Gullåsen og Arve Bekkevard.

Foto: Birger Kjølberg / NRK

– Det var en viktig, rådgivende folkeavstemning vi hadde. Men hensynet til fremtiden for barn og unge veier tyngst, sier ordfører Petter Schou (H) i Spydeberg.

Denne uken har formannskapet i kommunen vedtatt at de skal gå for en sammenslåing med nabokommunene Askim og Hobøl. Det skjer mindre enn et halvt år etter at et klart flertall sa nei i en folkeavstemning om det samme temaet.

Dermed føyer Østfold-kommunen seg inn i rekken av kommuner som de siste ukene har fattet tilsvarende vedtak. Det samme er tilfellet i sammenslåingen av Tranøy og Lenvik i Troms, mellom Bodø og Steigen i Nordland, mellom Re og Tønsberg i Vestfold og mellom Bø og Sauherad i Telemark.

Ny trend

Jan Erling Klausen

Jan Erling Klausen ved Universitetet i Oslo mener det er en forventning hos folk om å følge resultatet av folkeavstemninger.

Foto: Universitetet i Oslo

Selv om folkeavstemninger av denne typen kun er rådgivende, er det tradisjon for å følge folkets råd, mener førsteamanuensis Jan Erling Klausen ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

– Jeg har ikke vært borti noen tilfeller tidligere hvor man lokalt har vedtatt å slå sammen kommuner selv om det har vært folkeavstemning med flertall imot. Men staten har slått sammen kommuner selv om det var flertall mot i folkeavstemningen. Det skjedde tidlig på 90-tallet, sier han.

Mer enn 200 kommuner har hatt folkeavstemning om kommunesammenslåing. Det har gjort kommunaldepartementets store prosjekt om å redusere antall kommuner vanskeligere.

Statsråd Jan Tore Sanner har tidligere vært tydelig på at kommunepolitikerne ikke må følge rådet fra befolkningen.

Klausen mener det ofte ligger taktikk bak valget om å avholde en folkeavstemning.

– Ofte er motstanderne av sammenslåingen for å avholde folkeavstemninger, mens tilhengerne er mot. Mange avstemninger gir neiflertall, og det er mange sammenslåinger som har havarert på grunn av dette, sier han.

Får penger for avgjørelsen

Spydeberg ligger mellom kommunene Hobøl og Askim som ønsker å slå seg sammen.

Derfor har Fylkesmannen i Østfold vært tydelig på at også Spydeberg bør være med. Fylkesmannens råd ville trolig gjort det enklere for Stortinget å tvinge Spydeberg til sammenslåing.

Dette, sammen med økonomiske lokkemidler fra kommunalministeren, har vært viktig for at Spydeberg-politikerne valgte å gå mot folkeavstemningen.

– Folkeavstemninger trigger alltid det bestående og vil ikke gi et riktig resultat. Det er vanskelig følelsesmessig, men her må man veie fornuft og følelser, sier ordfører Schou.