Fikk den vonde beskjeden: – Huset ditt må rives

Jan Einar Graff husker nøyaktig hvor han var da Bane Nor ringte. Mange kommer til å få den samme telefonen - men ingen vet når.

Jan Einar Graff

Det gamle huset til Jan Einar Graff og kona Anne-Liv står der fortsatt, men veien fram er ikke måkt og en garasjeport er stjålet. Han forteller om en sorgprosess da de måtte gi fra seg boligen de har bygget opp sammen.

Foto: METTE FINBORUD BØRRESEN / NRK

Jan Einar satt i bilen på vei mellom Tangen og Stange i Hedmark da telefonen ringte 20. mars 2015. I den andre enden var en ansatt i Bane Nor.

Han visste fra før at boligen deres lå i nærheten av dobbeltsporet som skal legges videre nordover mot Hamar. Likevel var han ikke helt forberedt på å få den avgjørende beskjeden.

Stemmen fra Bane Nor spurte om han satt bak rattet, og oppfordret til å stoppe før de snakket videre. Bilen ble parkert og Jan Einar mottok beskjeden.

– Huset ditt må dessverre rives.

– Jeg ble satt ut og måtte summe meg før jeg kjørte videre, forteller Jan Einar Graff.

Tankene gikk i alle retninger. Fra dette punktet startet en sorgprosess.

– Det var tøft for oss å måtte forlate et hjem der vi hadde bodd i 40 år og som våre barn hadde vendt tilbake til mange ganger på besøk.

Vil gjøre vondt

De neste årene skal det bygges 270 kilometer med dobbeltspor på Østlandet. Det skal bygges for hastigheter opp til 250 kilometer i timen.

Det skal bli flere avganger og kortere reisetid for 80 prosent av kundene til NSB.

Men dobbeltsporet skal gjennom over tjue byer og tettsteder på vei til endestasjonene i Skien, Halden og Lillehammer.

Anne Siri Haugen

Prosjektdirektør Anne-Siri Haugen i InterCityprosjektet er klar over at det smerter for folk å avgi boligen for at dobbeltsporet skal fram.

Foto: Jernbaneverket

– Det gjør vondt å bygge tung infrastruktur i tettbygde områder, sier prosjektdirektør for InterCityprosjektet, Anne Siri Haugen.

Allerede nå kan det slås fast at ikke noe samferdselsprosjekt i Norge har medført riving av flere private boliger enn det byggingen av dobbeltsporet på Østlandet ligger an til å gjøre.

I hver av byene som dobbeltspor skal gjennom, er det foreslått flere korridorer på fra 80 meter til 1,2 kilometers bredde der sporet kan bli lagt.

Flere tusen blir berørt

Det nøyaktige tallet for hvor mange som mister huset til jernbanen blir ikke kjent før alle traseene er lagt. Men bare langs Østfoldbanen anslår Bane Nor at det går med mellom 250 og 420 boliger.

Det betyr at i Østfold alene vil mellom 500 og 1000 mennesker tvinges til å flytte når banen skal fram.

Tog passerer bom i Moss sentrum

Jernbanen går i dag midt gjennom bebyggelsen i Moss sentrum. Det nye dobbeltsporet skal gå i tunnel gjennom byen, men ny stasjon vil medføre at hundre boliger må rives.

Foto: Lars H. Pedersen / NRK

Til sammenligning ble 322 hus revet og 142 hus solgt eller flyttet da Gardermoen ble bygget fra 1994 til 1998.

Over hele Østlandet lever folk nå med en usikkerhet om hjemmet deres kan ligge i veien for det kommende dobbeltsporet. En usikkerhet som kan vare i mange år.

Det gjør det ikke bedre at Bane Nor anbefaler å utsette ferdigstillelse av dobbeltsporet til Hamar, Fredrikstad, Tønsberg og Hønefoss med flere år.

Veien fram mot en endelig vedtatt jernbanetrasé er lang, og først når det er avgjort hvor banen plasseres, kan Bane Nor starte med å kjøpe ut eiendommer som ligger i veien for toget.

Kart med Intercity-fremgang

InterCity-prosjektet. Planen er å bygge 270 km dobbeltspor på strekningene fra Oslo til Skien, Lillehammer og Halden innen 2034. Nå har Bane Nor sådd tvil om framdriften kan være så stor, og vil utsette ferdigstillelsen med flere år.

Foto: Skjermdump/Bane Nor

Fikk jekket opp taksten

Jan Einar Graff og kona Anne-Liv har bodd lenge på Tangen i Stange kommune. Det tidligere småbruket de måtte forlate hadde først vært fritidseiendom, siden bygget de på og gjorde det til helårsbolig.

– Vi la mye kjærlighet ned i det huset, sier han.

Etter at Jan Einar fikk den avgjørende telefonen fra Bane Nor, begynte han kampen for å få godt betalt for huset.

Jan Einar og Anne-Liv Graff foran nytt hus

Ekteparet Jan Einar og Anne-Liv Graff fikk bygget en ny bolig like ved den gamle som må rives. De er fornøyd etter å ha fått opp taksten med 1,4 millioner. Men det gamle huset er ikke revet fordi det mangler penger til å bygge banen videre mot Hamar.

Foto: METTE FINBORUD BØRRESEN / NRK

Regelen er at en boligeier skal få en erstatning som gjør det mulig å skaffe seg en tilsvarende bolig i samme område. Begge parter innhenter takst før det forhandles, og blir man ikke enige går saken til skjønnsretten.

De som mister hjemmet sitt vil naturlig nok ha så mye penger som mulig for å flytte. Bane Nor forholder seg til takster og boligmarkedet på stedet der boligen ligger.

Jan Einar fikk til slutt 1,4 millioner kroner mer enn det opprinnelige tilbudet fra Bane Nor.

– Pengene satt ikke løst. Vi fikk en lav takst i utgangspunktet. Jeg dokumentere alt av arbeider på det gamle huset og kunne legge fram en oversikt over hva det ville koste å bygge et tilsvarende hus i nærheten, forteller han.

Orker ikke ta opp kampen

Lenger sør, i Moss i Østfold, står Terje Lorentzen i tåka og skuer utover Oslofjorden fra terrassen sin i sameiet Boyebakken, et steinkast unna Moss stasjon.

Boligblokkene er bygget på 1980-tallet.

Terje Lorentzen bor i en blokk som skal rives.

Terje Lorentzen er ikke fornøyd med Bane Nors tilbud om innløsning av boligen i Moss. Flere av beboerne i Boyebakken har takket ja og flyttet allerede. Terje har avslått og saken ender trolig i skjønnsretten.

Foto: Lars Håkon Pedersen/NRK

Lorentzen og kona står nå midt i prosessen med å fa fastsatt verdien på boligen sin. De har ennå ikke kommet til enighet med Bane Nor og saken kan ende i skjønnsretten.

De to mener de får for lite til å skaffe seg en tilsvarende bolig i nærheten.

I Moss går jernbanen i dag midt gjennom bebyggelsen. Det nye dobbeltsporet skal legges i tunnel gjennom byen, og ny stasjon vil medføre at hundre boliger må rives.

Boligene som går med er en blanding av eldre trehus og boligblokker. Anleggsmaskinene er allerede i gang nord for sentrum.

Beboerne her har fått beskjed om at de må flytte ut av hjemmene sine innen 1. august 2018. Lorentzen tror ikke alle orker å ta kampen, slik Jan Einar Graff gjorde med sitt hjem i Hedmark.

– Flere av dem som bor her er eldre mennesker som ikke har hatt krefter til å gå i tøffe forhandlinger med Bane Nor, og derfor valgte de bare å akseptere det tilbudet de fikk, sier han.

– Som å rive ut hjertet med rota

Ekteparene Lorentzen og Graff er likevel blant de «heldige» som har fått avklart spørsmålet om riving.

Ole Henrik Thoresen, som bor like ved Sarpsborg stasjon, lever fremdeles i usikkerheten. Han bor i det eldste registrerte huset i byen - fra 1839.

Thorsen og kona har brukt 20 år på å restaurere det til fordums prakt. De siste årene har trusselen om riving hengt over dem.

Ole Henrik Thorsen står ved jernbanen som går tett inntil huset hans, Glengsgaten 1

Toget kan komme til å kreve huset til Ole Henrik Thoresen, men foreløpig vet han ikke om det vil skje. Uvissheten er vanskelig å leve med.

Foto: Anne Ognedal / NRK

– Usikkerheten er det verste. Det er tross alt hjemmet ditt. Alle trenger et hjem som er en fredet sone, sier Thoresen.

Huset han bor i ligger i en 200 meter bred korridor der jernbanesporet kan bli lagt hvor som helst innenfor dette området.

– Jeg håper og tror at det går bra. Men den usikkerheten skulle jeg gjerne vært foruten. Hvis vi nå får beskjed om at det skal rives, er det som å rive ut hjertet mitt med rota, sier Thoresen.