Hopp til innhold

Fant over 30 mystiske barnegraver i Østfold

Arkeologer har under en utgraving funnet 40 sirkelformede steinformasjoner. Alle har kremerte beinrester i midten. Det meste stammer fra barn.

Arkeologer i arbeid i et stort gravfelt utenfor Fredrikstad, der det ble funnet 40 sirkelformede steinformasjoner med kremerte beinrester, de aller fleste fra barn.

Gravfeltet ble funnet nær Fredrikstad i Østfold, som er rikt på kulturminner. Etter avtorving og opprensking satt arkeologene med over 40 graver, runde eller ovale steinlegginger, mellom en til to meter i diameter.

Foto: Kulturhistorisk museum / NTB

– Det her må være graver, tenkte vi, sier utgravingsleder Guro Fossum fra Kulturhistorisk museum (KHM).

Arkeologene var ikke forberedt på hva de skulle finne under utgravingene i Borge i Fredrikstad. Ingen av gravene var synlige i terrenget.

Først etter å ha jobbet seg ned til 5–10 centimeter under torvlaget fant de runde eller ovale formasjoner, mellom én og to meter i diameter.

Arkeolog Jakob Kile-Vesik ved en av gravene. I førromersk tid var det vanlig at de døde ble kremert og at brente beinrester ble begravet under en flat steinlegging, gjerne i spiral- eller hjulmønster.

Arkeolog Jakob Kile-Vesik ved en av gravene. I førromersk tid var det vanlig at de døde ble kremert og at brente beinrester ble begravet under en flat steinlegging, gjerne i spiral- eller hjulmønster.

Foto: Kulturhistorisk museum / NTB

De ferske analysesvarene viser at mange av de begravde var spedbarn da de døde, mens andre var mellom tre og seks år.

– Dateringene viser at gravplassen er brukt over et langt tidsrom, så da kan de ikke alle ha dødd i samme naturkatastrofe eller i samme sykdomsutbrudd eller epidemi, sier Fossum.

Les også Rørleggeren som var på sporet av verdenssensasjonen

Arkeologiprofessor Erling Johansen

Unikt funn

De har konkludert med at gravplassen har vært i bruk i flere hundre år. Barna ble gravlagt mellom bronse- og jernalder. De fleste mellom 800 og 400 år før vår tid, opptil 2800 år siden.

Videre undersøkelser avslørte brente bein, keramikkskår og en mulig draktspenne. Alle gravene var godt bevarte.

Arkeolog Magnus Tangen sikrer materiale som kan gi informasjon. Alt skal analyseres for å gi kunnskap om hvordan folk levde. Etter undersøkelsene ble utgravningsfeltet fjernet.

Arkeolog Magnus Tangen sikrer materiale som kan gi informasjon. Alt skal analyseres for å gi kunnskap om hvordan folk levde. Etter undersøkelsene ble utgravningsfeltet fjernet.

Foto: Kulturhistorisk museum / NTB

Gravfeltet er unikt i europeisk sammenheng og ble funnet under en utgraving i 2023.

Fossum beskriver en fascinerende prosess. Arkeologene sjekket egentlig et område nær en steinalderboplass, men så kom over en av de runde steinformasjonene.

Guro Fossum

Guro Fossum forteller at arkeologene ikke hadde noen anelse om at utgravingsstedet var et gravsted for barn.

Foto: Kulturhistorisk museum

– De har ligget her som en hemmelighet, før vi fant dem. Vi avdekte én etter én og satt igjen med 41 runde steinlegginger, sier arkeologen. Gravplasser er det funnet flere av, men det var noe ekstra besnærende ved denne.

Les også Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

Arkeologer har gjort funn av et vikingskip. Det er pressekonferanse om funnet fra klokken 11:00.

Flere spørsmål enn svar

– Da analyseresultatene tikket inn, ga det mening: Det var små barnegraver. Dette er gjort med så mye omsorg, sier Fossum.

Arkeologene sitter likevel med flere spørsmål enn svar etter det oppsiktsvekkende funnet. Hvorfor gravla de barna på et eget sted? Hvorfor akkurat her? Og hvordan holdt de fast på denne tradisjonen i flere hundre år?

Barnegravene stammer fra overgangen mellom bronse- og jernalder, og fleste ble begravet mellom 800 og 400 år før Kristus.

Barnegravene stammer fra overgangen mellom bronse- og jernalder, og fleste ble begravet mellom 800 og 400 år før Kristus.

Foto: Kulturhistorisk museum / NTB

– Vi vet jo ikke hva slags syn de har hatt på ting, hvorfor de døde ble brent og gravlagt. Men det er mulig man trodde at kroppen måtte ødelegges og transformeres gjennom ild så sjelen kunne frigjøres, sier Fossum.

– Kanskje var tradisjoner og ritualer slik for å ære og huske de som hadde dødd. Vi gjør jo det samme nå, minnes de som har levd før oss med ritualer og minnesmerker, legger hun til.

Bare én av gravene på feltet er datert til etter år 0. Fra da av og framover endret gravskikkene seg gradvis, med hierarki og store gravhauger kun til dem med status.

Les også Fant et av Nordens største langhus i nærheten av Gjellestadskipet

Langhus ved Gjellestadskipet

---

Oppdatert klokken 11.58 med bilde av Guro Fossum.