Få innvandrere ved valgurnene

Fire av ti innvandrere i Østfold stemte ved forrige kommune- og fylkestingsvalg. Det er for få, mener Askim-ordfører Trygve Westgård. Nå satser Askim på informasjon til innvandrerne før valget.

Valgurne

Valgdeltakelsen blant innvandrerne var 36,4 prosent ved valget i 2007. Totalt for landet var oppslutningen på 61,7 prosent.

Foto: SCANPIX

Askim kommune har satt i gang et prosjekt som skal gi informasjon om valg og partier på opptil ti ulike språk. Både brosjyrer og et folkemøte er blant grepene som skal tas.

Nå har kommunen søkt Fylkesmannen i Østfold om 190.000 kroner til prosjektet.

Lav valgdeltakelse

Ved valget i 2007 stemte bare 36,4 prosent av landets innvandrere, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

På landsbasis var oppslutningen på 61,7 prosent. Noe som var en oppgang på 2,4 prosent fra valget i 2003.

I september har nær 185.000 innvandrere stemmerett. Nå ønsker mangfoldsrådgiver Anne Lein i Askim kommune å få økt den totale valgdeltakelsen.

– Målet er økt valgdeltakelse blant innvandrere. Den burde ideelt sett ligge på snittet for landet, sier Lein.

Analfabeter

Mange språk.

Askims mangfoldsrådgiver Anne Lein har planer om nettartikler på flere språk samt eget folkemøte før valget for å informere innvandrerne.

Anne Lein og spesialrådgiver Odd Vidar Tomter møter mange utfordringer på veien. Totalt er det innvandrere fra 61 ulike land. Og ikke alle kan lese, verken på norsk eller sitt eget morsmål.

– Det er klart det er en stor utfordring med de som ikke kan norsk. Eller som ikke kan lese på sitt eget språk. Da har vi det muntlige igjen, sier hun.

Ordfører Trygve Westgård (Ap) sier de fleste av innvandrerne er stemmeberettiget.

– Og det er jo veldig viktig at de bruker stemmeretten sin, understreker han.

Krishna Chudasama (Ap), tidligere statssekretær og tidligere medlem av kommunestyret i Fredrikstad, tror mindre formelle kanaler kan være med å bidra til å få informasjonen fram.

– Utfordringen er å få det fram på en måte som ikke er så formell. Det er mange som er vant til å få informasjon gjennom uformelle kanaler, for eksempel på kafé, eller noe annet som er uforpliktende, sier Chudasama.

- Mange grunner til at innvandrere ikke deltar

KRISHNA CHUDASAMA

Krishna Chudasama (Ap) tror det er mange grunner til at få innvandrere stemmer, men at frykt kan være en av dem.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Krishna Chudasama tror det kan være mange grunner til at innvandrere ikke stemmer. Den viktigste av dem er skepsis, og frykten for at politisk deltakelse skal gi negative konsekvenser.

– En del flyktninger og asylsøkere kommer fra land hvor de har vært politisk aktive og måtte flykte på grunn av det. Når de kommer til et annet land er de veldig usikre. I Norge får de trygghet og tak over hodet. Den friheten setter man stor pris på, og blir redd for at hvis man blir politisk aktiv kan man miste det igjen, sier Chudasama.

Hun tror det kan være fornuftig å jobbe for at innvandrerne som har hatt vanskelige politiske opplevelser i hjemlandet får tryggheten til å stemme.

Hun tror også at mange er så fornøyd med tilværelsen i Norge at de ikke ser noen grunn til å engasjere seg i lokalpolitikken. I et internasjonalt perspektiv er det lite å klage på.

- Kan ikke generalisere

Chudasama tror man bør gjøre seg kjent med hvilke innvandrergrupper man har i sin kommune for å forstå hvorfor de ikke stemmer.

– Man er opptatt av å generalisere innvandrergrupper. Man må se på hvilke grupper man har i de forskjellige kommunene, og ikke bare adoptere ting fra andre områder, sier hun.

Hun mener man bør finne ut hvor de kommer fra, hva de er vant til fra hjemlandet, og hva de er opptatt av. Chudasama tror at saker som engasjerer hele nærmiljøet kan være nøkkelen til større deltakelse.

– Jeg ville lyttet til dem. Ikke bare innvandrerne, men hele befolkningen. Det kan være mange utfordringer mellom innvandrere og nordmenn, så hvis man er litt kreative og hadde noen treffpunkter mellom gruppene så kunne man funnet både utfordringer og det positive for å engasjere hele nærmiljøet, sier hun.

Hun tror flere innvandrere på partilistene kunne økt valgdeltakelsen blant innvandrerne.

– De kan være gode forbilder man kan kjenne seg igjen i. Det kan skape litt mer troverdighet og gjenspeile befolkningssammensettingen i kommunen. Hvis man ser mangfold i valglistene vil det hjelpe mye, sier Chudasama.

LES MER: – Innvandrere står utenfor valglista