Minneord: En løve trakk sitt siste åndedrag

Bedemarten 2008

Jan Groth har blitt hyllet som en stor vokalist i dag. Her er han på Bedemarten sammen med Eirikur Hauksson, Stian Joneid og sønnen Jonas Groth.

Foto: Jan-Petter Dahl

Jan Groth

1946 – 2014.

Onsdag 27.8.14 kl. 1035 ... En ”løve” trakk sitt siste åndedrag. Jan Groth passerte terskelen mellom liv og død. Brutt ned på kort tid av en nådeløs kreftsykdom.

En løve? Ja, selv mellomnavnet hans – Leonard – som faktisk betyr løve – vitner om storhet. Vi har mistet en virkelig ruvende person innenfor norsk populærmusikk.

Han vokste seg stor langt utover kommunegrensen. Navnet Jan Groth er et rikskjent navn.

Han nøt meget stor respekt for sin kompetanse som både låtskriver og utøver.

En karismatisk skikkelse. Et reflektert og meget klokt individ. Med engasjement. Med klare meninger. Med en høy moral. Jeg vil reservasjonsløst påstå at Jan Groth hadde en av Europas beste rocke/soulstemmer. Spekket med ”feeling”. Han sang med autoritet. Det gnistret av ham. Hør f.eks. på ”Jimi, Janis and Brian ...” , ”Rosalind”, eller ”Stop your wishful thinking..” fra Aunt Marys glansdager. Aldeles besettende. Ray Charles var en av Jans store forbilder hva stemmebruk angår. Og han var ikke langt unna originalen under sine framføringer. Jeg opplevde Aunt Mary aller første gang 17. mai 1970 på Blå Grotte.

Den som først og fremst ”tok” scenen var ”Groth`ern” med sitt lange, lyse hår og en filthatt

på hodet. . Sittende som en konge bak sitt Hammond M100 og en hylende leslie som sendte ut kaskader av lyd. På dette tidspunkt hadde han arbeidet fram sitt Aunt Mary til å bli Norges desidert beste rockeband. Som snart skulle få spille felleskonserter med band som Deep Purple, Jethro Tull m.m. Mao. et norsk band i eliteklassen innenfor den tidlige heavyrocken

der ute i Europa. Med base i Danmark. Nå på hjemmebane i Fredrikstad. Han framsto som legemliggjørelsen av en genuin rockemusiker. Jeg ble ”forelsket” fra første øyeblikk og siden har min fascinasjon for denne store mannen bare fortsatt. Og han skuffet aldri.

Jeg var så heldig å få bli venn med ham. Med mitt store forbilde. Et privilegium. Selv om vi sto langt fra hverandre i f.eks. synet på religion og narkotika – (Jan var aldeles imot enhver bruk av narkotika) var det ikke til hinder for en gjensidig tillit og respekt. Slik sett vil jeg betegne ham som raus selv om han var aldri så kompromissløs i spørsmål som opptok ham.

Jans CV er formidabel. Etter tiden med Aunt Mary ble det lærerstudier og familieetablering Danmark. Musikken ble satt på vent en periode. I 1980 vendte han imidlertid tilbake til Norge og Greåker sammen med sin smukke Lise og en etter hvert stor barneflokk, hvorav flere i dag er svært kjente størrelser innenfor kulturlivet. Så våknet musikeren i ham igjen! Samme år utga han sin første solo-LP – ” Good to know” – en plate som speilet hans religiøse overbevisning og som ble kåret til ”Årets kristne plate”. I årene som fulgte utga han en rekke

plater – hvorav flere ble innspilt i USA og England. Dessuten turnerte han friskt i det meste av Europa. Hans backingband besto av eminente musikere som hadde turnert med størrelser som Eric Clapton, Roxy Music, White Snake, Mike Oldfield.

Av andre meritter huskes godt Jans deltakelse i Steinar Haakenstads suksessoppsetting ”Ren 60” på daværende restaurant ”Olivers” med over 100 forestillinger. Og det ble grand-prix-deltakelse sammen med Just4fun. Og det ble mer Aunt Mary.

Nekrologformatet setter grenser for hvor mye som skal/kan skrives. Slik sett er det umulig å yte Jan Groth full rettferdighet fordi han har utrettet så masse. willy b – (han insisterte på at navnet skulle skrives slik) – Norges kanskje største autoritet på norsk rock har i sitt bokverk

”Norge i rock, beat og blues” over flere sider omtalt Jan Groths bevegelser i pop/rocklandskapet. Samme w bakken har overfor undertegnede uttalt flere ganger:

”Er det ikke snart på tide at noen skriver en biografi om Jan Groth?”

Nå er de døde begge to – både popskribenten og musikeren.

Det føles ganske uvirkelig å skulle skrive denne nekrologen. Jan var så levende. Så til stede.

Det er så usigelig trist å måtte erkjenne at dette flotte mennesket er ugjenkallelig borte.

Det vil ta lang tid å komme over denne sorgen. Jeg har lett etter en formulering som kunne brukes i denne nekrologen, og jeg tror jeg har funnet noe som passer. Et ordtak av

Maximilian de Robespierre: ” Døden er begynnelsen på udødeligheten”.

Jan Groth har skrevet seg inn i historien med gullskrift. Selv om han nå er død, kommer han til å leve lenge blant oss. Vi er så mange som elsket ham. En slik person er umulig å glemme.

Peace and love, Jan! And thanks for all the lovely moments you gave us all.

You Maestro!

Harald Otterstad