Hopp til innhold

– Lettere å kjøpe nye sko enn å lete etter det vi har mistet

Norske skoler bugner over av dyre, flotte gjenglemte klær. – Vi er for rike, sier miljøforkjemperne.

Lars Henning Finstad

Rektor Lars Henning Finstad ved Hannestad skole i Sarpsborg med et lite utvalg av det gjenglemte tøyet.

Foto: Ketil Strebel / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Rektor Lars Henning Finstad ved Hannestad barneskole i Sarpsborg viser fram glemmekurvene. De står plassert i garderobene til hvert trinn og er allerede stappfulle av gjenglemte klær.

Skittentøykurvene var tomme ved skolestart, men er nå velfylte og innholdsrike med alt annet enn slitne og skitne klær. Her er det dyre boblejakker, gode ullplagg, nye fleecegensere, sko og støvler om hverandre.

Gir bort søppelsekker hvert halvår


– Jeg blir alltid overrasket over hvor mye flott regntøy det er her, men da har det vel sluttet å regne når de skal hjem, sier Finstad. Han heller ut innholdet, og i massen av regnbukser og crocks finner han en enslig Umbro fotballsko.

– I den stressede hverdagen vår tror jeg vi syns det er lettere å kjøpe nye sko enn å lete etter det vi har mistet.

Rektoren forteller om storstua på skolen som fylles opp med gjenglemte klær en gang før jul og en gang før sommeren.

– Da legger vi fram klærne på langbord og sender melding til foreldrene så de kan komme å kikke og om det er noe de drar kjensel på. Kommer foreldrene da? Ja, noen få kommer. Men ikke på langt nær mange nok, så da sitter vi igjen med søppelsekker med klær som vi gir bort.

Reportasje fra Hannestad skole i Sarpsborg. Intervju med rektor, elever og Framtiden i våre hender.

Hør reportasjen fra Hannestad skole i Sarpsborg, der reporter Heidi Sivertzen Oksmo blant annet snakket med elevene Ola Hurti og Andera Nordtug. (FOTO: KETIL STREBEL / NRK)

Et stort miljøproblem

Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender vet godt om den voksende kleshaugen, på skoler, barnehager og andre arenaer der barn ferdes

– Ja, det glemmes igjen. Det øker voldsomt. – Folk henter ikke selv om de får oppfordringer igjen og igjen. Vi er sløve fordi vi er rike og ikke har skjønt miljøkostnadene.

Klær har blitt fryktelig billig og vi kjøper dobbelt så mye som vi gjorde for 20 år siden. Mange har så god råd at de ikke bryr seg så hardt om de glemmer igjen ting.

Det vi ofte glemmer når vi kjøper klær i butikken er miljøkostnadene som er knyttet til å produsere klær.

Mye laget av bomull, og det er en vekst som krever mye vann og det brukes enorme mengder med kjemikalier altså miljøgifter i produksjonen. Det betyr at man legger beslag på arealer og vannressurser som kunne vært brukt til bedre ting. Vi bør begrense forbruket av klær.

Leiar i Framtidene i våre hender, Arild Hermstad.

Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender synes det er et miljøproblem.

Foto: Framtiden i våre hender