Hopp til innhold

– Redd jeg vil ruse meg i julen

Det er ikke alle som ser fram til årets julefeiring. For Radoslaw handler julen mer om å være rusfri enn gaver og julemat.

Radoslaw Artur Wielgat

RUSFRI JUL: Radoslaw Artur Wielgat sitter på kjøkkenet i Fossumkollektivet og forbereder seg på en rusfri jul.

Foto: Cornelia Bjørke-Hill / NRK

På Fossumkollektivet i Spydeberg laver snøen ned over gårdstunet hvor julegranen er tent og vitner om at julen nærmer seg med stormskritt. Her på gården skal nesten tjue ungdommer feire jul sammen, for mange er det den første julen som rusfri på flere år.

Dårlige juleminner

På kjøkkenet jobber Radoslaw Artur Wielgat med å dekke bordene til lunch. Han kom til Norge som tolvåring, og har ruset seg siden han ble tenåring. I dag er han 19 år, og skal feire sin andre jul på Fossumkollektivet.

Radoslaws barndomsminner av jul er preget av rusavhengige foreldre, noe som gjorde at også hans vei til rus ble kort. Selv om fjorårets jul var tøff vet han ikke om noe bedre sted å tilbringe julen.

– Det var trygt, men noe særlig julestemning var det ikke for min del i fjor. Det var mange som var i ulike moduser, og langt nede. Det blir nok bedre i år, sier Radoslaw på en trønderdialekt med polsk undertone.

Redd for å sprekke

For Radoslaw er det best å tilbringe julen i de faste rammene og underlagt reglene som gjelder de som er tilknyttet rusavvenningsopplegget de har ved Fossumkollektivet.

Benjamin og Tobias

JULESTEMNING PÅ GÅRDEN: Benjamin Pedersen og Tobias Øverlie henger opp julenek.

Foto: Cornelia Bjørke-Hill / NRK


–Jeg tør ikke reise bort herfra i julen, jeg er redd jeg vil falle for fristelsen til å ruse meg, og da har all denne jobben jeg har gjort disse månedene vært forgjeves, sier han.

Det er med andre ord ikke et alternativ å reise hjem for Radoslaw denne julen. Men kanskje neste.

Juleforberedelser som behandling


Ute på gårdstunet ser vi to personer som samler og sorterer julenek, og gjør seg klare for å dekorere inngangspartiene på de ulike gårdshusene.

Tobias Øverlie er medlever som de kaller de som jobber her. Han samarbeider med 18 år gamle Benjamin Pedersen som er her for å lære seg å leve et liv uten rus.

–Snøen gir nok litt mer julestemning enn disse nekene her, ler Benjamin.

De siste fem årene av hans liv har han vært rusa på julaften. Han har feiret sammen med familien sin, men kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av den perfekte jula med mor, far og søskenflokk som samler seg rundt matbordet og går rundt juletreet.

– Sånn har det aldri vært for meg. Pappa har aldri vært til stede. For meg er det egentlig det samme hvor jeg feirer jul.

Martin Kjeve

PÅ JOBB: Martin Kjeve jobber på inntakskontoret ved Fossumkollektivet.

Foto: Cornelia Bjørke-Hill / NRK

Han understreker at han ikke har minner om dårlig jul, han har alltid feiret sammen med familien sin selv om han selv har vært ruset.

Benjamin tar en lang pause for han fortsetter tankefullt:

– Å være edru i jula, det er så lenge siden. Det tror jeg blir veldig bra. Jeg gleder meg faktisk til denne julen selv om det blir veldig annerledes. Jeg tror de der hjemme er ganske stolt av meg.

Han bryr seg ikke så mye om alt styret med julegaver og organisering til jul.

– Den aller største gaven er å være edru, og jeg håper at jeg skal oppleve mange juler rusfri. Det skal bli mange flere, understreker han.

Ingen idealjul

Martin Kjeve ved inntakskontoret til rusinstitusjonen i Indre Østfold sier at de prøver å skape jul for beboerne selv om bakgrunnene deres er svært ulike.

– Det er kanskje ikke den ideele julen, men vi prøver å gjøre det til en viktig del av deres tilfriskning og til livet som kanskje skal leves helt rusfritt videre. Det å skape nye tradisjoner og erfaringer er helt essensielt, og det prøver vi virkelig å få til, sier Kjeve.