NRK Meny
Normal

Draumir: Draumir

Det Spellemannsnominerte albumet Draumir er ukens Østfoldalbum.

Alexandra Bråten

Alexandra Bråten var vokalist i bandet Draumir. Albumet med samme navn er ukens Østfoldalbum.

Foto: Espen Torgersen/NRK

Det er hele åtte år siden bandet Draumir slapp albumet med samme navn. Mandag var tidligere vokalist Alexandra Bråten gjest i Etter to – Før fem.

Bandet het først Mir, som den russiske romstasjonen. Men da plata ble gitt ut skiftet også bandet navn – og både band og album ble hetende Draumir.

– Rett før vi skulle gi ut plata fant vi ut at det var et band fra Canada som også het Mir. Vi tenkte kanskje at det var et lite hobbyband, og at det ville gå greit. Men så undersøkte vi litt og fant ut at de hadde gitt ut en samleplate med Sting. Da måtte vi bytte navn, og det ble Draumir.

Alle preget musikken på sin måte

Bråten forklarer at navnet er en slags fornorsket utgave at det islandske ordet draumur, som betyr drøm.

– Det syntes vi var veldig riktig for musikken, for den er litt sånn drømmende den også.

Musikken til Draumir inneholder elementer av blant annet pop, rock, jazz, folkemusikk og klassisk musikk.

– Vi ble inspirert av veldig mye forskjellig, og det tror jeg høres i musikken vår. Vi er også veldig forskjellige mennesker. Jeg tror alle sammen preget musikken på sin egen måte.

For Draumir bestod nemlig av flere enn bare Alexandra Bråten. Det var i tillegg Alfred Cornelius Reines Hals på fiolin, Jo Inge Johansen Frøytlog på vokal, gitar og tangenter, og Håvard Stokstad på bass.

– Alle hadde sin egen rolle i bandet. Håvard var den solide på bass, som holdt oss sammen.

Hør hele intervjuet med Alexandra Bråten her:

Nominert til Spellemann

Debutalbumet Draumir fikk stor oppmerksomhet da det ble utgitt. Det var en helt ny opplevelse for de fire bandmedlemmene.

– I begynnelsen jobbet vi helt for oss selv og vi hadde egentlig ikke penger til å lage noen plate. Men vi hadde store planer, så vi booket studio og produsent. Rett før vi skulle starte vant et familiemedlem i Lotto, og lånte oss penger til å spille inn plata.

Det hele toppet seg med nominasjonen til Spellemannsprisen i 2006, i kategorien «årets nykommer».

– Det var kjempejevt! Jeg hadde på meg en lang, gammel silkekjole, og hadde bølger og blomster i håret. Det var en utrolig fin kveld.

Tilbake i studio

Men allerede året etter nominasjonen var det slutt for bandet i den daværende formen. Alexandra sluttet i 2007 og bandet byttet navn til Marbletown.

– Det varte i fem intense år. Ting varer ikke evig, og i hvert fall ikke band.

De andre bandmedlemmene jobber nå som barneskolelærere og kjørelærer. Selv fikk Bråten barn og andre interesser.

– Det er fullt mulig å kombinere. Jeg tenker at det er mange gode muligheter for å drive med musikk selv om man også driver med andre ting.

Men hun ga seg på ingen måte med musikken.

– Selv om det ikke blir på heltid, så driver jeg masse med musikk fremdeles. Jeg er faktisk i studio nå, så det kan hende det blir noe nytt snart.

Utvalgte fra «Draumir»:

Draft: Vi laget en musikkvideo til denne låten i skogen på Kråkerøy. Jeg tror det var i januar og det var minus 12 grader. Vi hadde med oss et piano, og vi filmet i to dager med vindmaskin. Det var fryktelig kaldt. Men det ble en veldig koselig og fin video.

Frozen moments: Det er en låt som handler om en jente som tok bilde av oss for mange år siden. Det er en slags hyllest til henne og vår mulige fremtid. En del av teksten er «you were shooting stars with your camera». Så vi var vel lit håpefulle. Det var en av de første sangene vi jobbet med sammen, og er en av de sangene jeg likte best på plata.

The picture: Det er en av de skumleste sangene vi hadde, og en av de siste låtene vi spilte inn i Slovenia. Vi dro opp i fjellet i Slovenia og leide et fryktelig skummelt studio der. Det var ikke bare skuespill, vi var litt skremte der vi stod og spilte disse tonene. Det var litt dårlig stemning i studio. Alle var veldig slitne. Lydteknikeren lengtet hjem til familien og det var vannlekkasje på badet. Det var ikke så mye som funket. Men det ble en fin og dramatisk låt.

Planet of mercury: Det er en veldig fin og romantisk følelse over denne låten. Den handler om å se tilbake på ungdomstiden og tenke på gamle minner. Det er et stikk inne i denne låten, der det høres ut som at trommestikkene driver med stepping. Og da fikk jeg en helt vill plan om at jeg skulle begynne å steppe på scenen under det partiet. Men det ble det ikke noe av.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD: