Noen husker kanskje Josefine Løken fra da den unge skihopperen var med i Norge Rundt som 4-åring. Hun var tøff da. Hun er enda tøffere nå.
– Jeg er en mester! slår hun fast mens hun puster og peser seg oppover trappene til toppen av åttemetersbakken i Granskollen i Hobøl.
Hun er bare 7 år og er med på landsrenn i hopp.
– Jeg ser ut som en gammel dame, sier hun mens hun tar plass på bommen.
Noen sekunder senere er hun på vei ned overrennet. Hun tar sats og hopper. Nedslaget er perfekt. Josefine har gjort dette mange ganger tidligere.
(Teksten fortsetter under videoen)
Se reportasje med fire år gamle Josefine:
Prøver å lure mamma
Allerede da hun var fire år gammel hoppet hun på ski. Tre år senere hopper hun i åttemetersbakken. Men nå vil hun vise at hun er enda tøffere. De store bakkene ligger like ved.
– Jeg skal kanskje hoppe i 16-meteren etterpå. Den er mye større enn denne, sier hun.
Men det er ikke mamma Inger Lise Løken helt klar for enda.
– Jeg synes at du skal vente litt med det, sier hun litt skeptisk.
Det vil ikke Josefine, og forlater åttemeteren. Nå er det nemlig kun 16 meter som gjelder. Bare hun klarer å få lurt mamma – og planen er klar.
– Først ber jeg mamma om å lukke øynene, så hopper jeg en gang. Mamma kan se på neste gang.
Er det lov å lure mamma da?
– Ja, det er litt lov å lure noen innimellom, smiler hun lurt.
Gjorde som barn flest
Men så dukker det opp en annen plan. Josefine gjør som barn flest når mamma sier nei. Hun spør pappa, Bård Løken.
– Vet du hva? Det er sånn at mammaer er litt reddere enn pappaer, slår hun fast.
Og pappa, han sier ja. For pappa er ikke redd.
– Kjør sånn som du pleier, støtter han datteren med.
Men når hun kommer opp til bommen i 16-meteren innser Josefine at hun ikke er helt klar.
– Jeg er litt redd. Det er så langt bort til hoppet! Pappa ...
Men hos pappa er det ikke mye hjelp å få.
– Nei, sier han kort, og starter nedtellingen. 1 ... 2 ... 3!
Josefine klamrer seg fast til bommen. Etter en liten pustepause er hun klar.
– Si klar, ferdig, gå, sier hun til pappa.
– Hjertet banket!
Nedtellingen starter på nytt. Klar, ferdig gå. Kjør! Ungjenta slipper taket, og suser nedover mot hoppkanten.
Josefine klarer hoppet – til stor jubel og applaus fra tilskuerne.
– Da jeg kom ned hit så følte jeg ..., sier hun, puster tungt og lar setningen henge i lufta. Hjertet mitt banket da jeg kom til hoppkanten.
Så kommer mamma til unnsetning. Nå er hun ikke like bekymret som før hoppet.
– Fy, søren! Det var ikke bare hjertet ditt som banket, sier hun og legger armen rundt datteren.
Hvor langt blir det neste gang?
– Hvor langt går det an å hoppe?