Brannen traumatiserte hele familien

– Jeg ble helt skjelven i kroppen.

Det forteller Yvonne Thomassen fra Saltnes i Råde i Østfold om det øyeblikket da hun skjønte at huset hennes brant. Hun forteller om en absurd tankeblanding mellom rasjonalitet og følelser.

– Jeg så at huset vårt brant, men det eneste jeg tenkte på var hvor jeg skulle parkere bilen, sier hun.

Skjønte ikke hvor det brant

Klokken var nærmere ni på morgenen den 15. august i fjor. Yvonne Thomassen var på vei hjem fra jobben som nattevakt på Blå Kors. Solen skinte på himmelen da hun passerte skolen som ligger noen hundre meter unna hjemmet. Hun var trøtt og gledet seg til å sove noen timer da hun så masse røyk i nabolaget der hun bor.

Hun skjønte at noe brant, men hvor det brant, klarte hun ikke å se.

– Jeg så jo at det brant på Saltnes, og jeg lurte på hvem det var det brant hos. Jeg kjenner jo alle i Saltnes, og jeg tenkte på de stakkars folkene som nå kanskje mistet huset sitt. Det var ikke før jeg kjørte inn på veien hvor jeg bodde at jeg skjønte at det var vårt hus som brant.

Dette var det sjokkerende synet som møtte henne:

Høysesong

Men dessverre Råde-familiens opplevelse langt fra unik. Fra november og frem mot mars er det høysesong for husbranner. Glemte gryter og tørrkoking på komfyren er den største enkeltårsaken til brann. Og uforsiktighet ved bruk av levende lys fører også til mange branner.

Og årsaken til at det blir flere branner, er ganske åpenbar:

– Vi har mer aktivitet i hjemmene i mørketiden. Vi lager mer mat, vi fyrer på peis, vi setter på elektriske varmeovner. Det fører til at det oppstår flere branntilløp og dessverre også flere branner, sier Dagfinn Kalheim, som er administrerende direktør i Norsk brannvernforening.

Den desiderte branntoppen kommer i desember.

– Vi ser ofte også at branner kan starte fra gnister fra ovn og peis. Og tildekking av panelovner er også en viktig årsak til brann.

Odd Rød, som er fagdirektør for brann i Gjensidige, er enig:

– I tillegg til de generelle årsakene, kommer det at vi er mer hjemme. Vi lager mer mat, vi bruker mer levende lys, og aktiviteten er større.

Men som grafikken under viser, finner man i de fleste tilfellene aldri ut hva som er brannårsaken.

I 2008 rykket brannvesenet ut til 2736 bygningsbranner. I 2009 var tallet 2380. Av bygningsbrannene skjer gjennomsnittlig 55–60 prosent av dem i boliger. Av alle boligbranner er det flest eneboliger som brenner.

Dette viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Vet ikke årsak

Dette gjelder også for Thomassen-familien. Verken brannvesenet eller politiet vet hvorfor det begynte å brenne.

Yvonne fikk raskt høre at alle som hadde vært i huset, var i sikkerhet. Det var fire stykker i huset da det begynte å brenne – en leieboer med to små jenter og en tjueåring som var på besøk.

Hennes egne barn overnattet andre steder, så de var ikke hjemme.

Det ser ut til at brannen har startet ute på verandaen, tydeligvis. Branngassene har deretter blitt samlet oppe på loftet, hvor det skjedde en selvantenning.

– Så eksploderte mer eller mindre huset. Alle vinduene ble blåst ut. De måtte bytte hele kledningen på nabohuset, og alle vinduene som vendte mot vårt hus. Hekken ble blåst ut halvannen meter. Så det var store krefter. Nabomannen ble kastet over hekken.

Det sier Petter Thomassen. Han er mannen til Yvonne Thomassen, og hadde dratt til Brasil dagen før, for å dra på en oljerigg på jobb. Han booket umiddelbart om billetten, da han fikk beskjeden klokken halv fem på morgenen, lokal tid.

«Dokumentasjonsfrik»

20 prosent av alle som får boligen totalskadet av brann, har underforsikret innbo og løsøre. Det viser tall fra If. Det betyr at dersom boligen skulle brenne opp, vil hver femte nordmann ikke ha høy nok forsikringssum til å få dekket de verdiene som går tapt.

Men det gjelder ikke familien Thomassen. Ved en feiltakelse var de dobbeltforsikret.

Paret fra Råde har tross alt vært heldig. Petter kaller seg en «dokumentasjonsfrik». Han hadde nemlig tatt bilde av alt som fantes i huset. Han har tatt bilder av alle eiendeler, og han har dokumentert alle ombygginger som er gjort. Dette er lagret på en datamaskin utenfor huset.

– Jeg syntes han var litt teit. Men jeg har sagt unnskyld, ler Yvonne

– Sånt har jeg gjort i alle år, og jeg er litt kontrollfrik når det kommer til det, sier Petter.

– Gull verdt

Og trangen til å dokumentere viste seg å være klok når forsikringen skulle gjøres opp.

– Det lettet jo akkurat den jobben helt enormt, for vi hadde jo bilder av alt, sier han.

Informasjonsdirektør Jack Frostad i forsikringsselskapet If, skulle ønske at flere gjorde som ham.

– Vi vet at det vanskeligste folk opplever i skadesaker, er å klare å huske hva de hadde. Og hvis man har dokumentert dette med bilder og lister, så er dette gull verdt, sier han.

Skadeutbetalinger etter branner i perioden 2001–2010

Sover med klærne på

Å bli rammet av brann er en gedigen påkjenning for både den enkelte og familien som helhet. Yvonne og Petter forteller om angst, depresjoner og søvnproblemer. Eldstegutten sover stort sett med klærne på etter brannen.

Hør dem fortelle i dette lydklippet på tre minutter og 31 sekunder.

Overveldet av hjelp

Det er mange praktiske ting som må ordnes etter en brann. Forsikringsselskapet må kontaktes umiddelbart. Man trenger et nytt sted å bo, og man må kjøpe alt fra tannbørste til nye klær.

Men Petter og Yvonne forteller om et lokalsamfunn som virkelig stilte opp for dem da de trengte det som mest.

– Ungene fikk klær med en gang. På kvelden, etter at det hadde brent, hadde ungene fullt klesskap igjen. Folk kom med klær hele tiden. Vi bor i en liten bygd for flesteparten kjenner hverandre, og det var utrolig god oppfølging. Ungene fikk også fotballsko og sykler, og i det hele tatt veldig mye. Vi måtte takke nei til slutt.

Bygger på samme tomta

Valget var lett da de skulle bygge nytt hus. De trives i Måkeveien, og ønsker å bli boende der. Huset er nesten ferdig, og de håper å flytte inn i månedsskiftet november/desember.

Petter har jobbet som røykdykker, og kan mye om brannsikkerhet. Det bærer det nye huset preg av.

– Jeg har bygget og konstruert alt av brann-, elektro- og styresystemer selv. Alt er veldig fokusert på brann. Vi har komplett brannvarslingsanlegg med røykmeldere på strategiske steder, samt i begge ventilasjonsaggregatene.

– Ved brannalarm slår lyset seg på, klokker ringer og lyset blinker ute for å få oppmerksomhet. Alle ventilasjonsaggregater og avtrekksvifter stopper, for å begrense inntaket av frisk luft. Og så har vi ikke minst bygd murhus. Og vi har brukt mye gips. Så flammene skal ikke få overtak nå.

På spørsmål om hvordan de ser på fremtiden, svarer Petter:

– En brann skal ikke knekke oss. Vi skal nok klare å reise oss igjen.