Jonas (18): – Deilig å ikke sitte hjemme på rumpa

– Kan du hente en agurk til meg?

Med stødig hånd og bredt smil kutter Jonas Olsen løk i skiver. 18-åringen med lærevansker er straks ferdig med sitt første år som lærekandidat i kokkefaget.

– Jeg var heldig som fikk muligheten til å jobbe her. Jeg lærer mye og det er deilig å tjene penger og kunne betale for egne ting, og ikke bare sitte hjemme på rumpa, sier han.

Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å ikke følge opp elever som av ulike grunner har behov for tilrettelagt opplæring godt nok.

Mandag fortalte NRK om Anita Engen fra Troms, som måtte lage ukeplaner til sin egen sønn Jon Engen Andresen (20) fordi skolen hans var for dårlig forberedt.

Forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at psykisk utviklingshemmede i praksis blir fratatt retten til å lære.

– Psykisk utviklingshemmede fritas nærmest systematisk fra fagplanene på videregående skole, sier han.

Får skryt

I Østfold er Jonas Olsen en av 130 lærekandidater som har fått tilrettelagt undervisning på skolen, med gode resultater.

I to år fikk han tilrettelagt undervisning ved kokkelinja på en videregående skole i Østfold, før han ble utplassert ved Fasvo bakeriutsalg og kafé i Fredrikstad.

Mens en lærling må gå opp i alle fag og kunne alt som står i læreplanen, har lærekandidater en redusert læreplan og går ikke opp til fagprøve.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Atle Simonsen, sier at eksempelet fra Østfold bør være til inspirasjon for andre.

– Slike gode eksempler viser at fylker er i stand til å ta aktive grep som gir gode resultater. Det er veldig bra. Vi jobber med spre disse gode ideene rundt i hele landet, sier han.

– Skolesystemet må tilpasse seg

Flere av lærekandidatene i Østfold får også jobb i bedriftene hvor de har vært utplassert. Det betyr mye for ungdommen å være en del av samfunnet, yte og betale skatt.

– Mitt inntrykk er at det betyr mye for både dem, familie og venner. Det å ikke ha et tilbud, og kanskje måtte slå seg til ro med å få en ytelse fra Nav, det er tungt, sier Merete Blomberg, avdelingsleder og nestleder i Fasvo.

En studie av lærekandidatordningen som NIFU har gjennomført for Utdanningsdirektoratet, viser at Østfold fylkeskommune er best i landet når det gjelder bruk av ordningen, mens Oslo har det dårligste tilbudet til denne gruppen.

– Vi må anerkjenne at det ikke er alle som passer inn i det vanlige systemet. Folk har forskjellige forutsetninger. Så må vi sørge for at det er skolesystemet som tilpasser seg den enkelte, ikke motsatt, sier Simonsen.

– Betyr mye å ha en jobb

Mens karbonader stekes og grønnsaker kuttes opp går praten lett i det store industrikjøkkenet der Jonas Olsen jobber.

Bedriften er en av elleve skjermede bedrifter som samarbeider med opplæringskontoret i Østfold om prosjektet.

– Denne gruppen ungdommer har et behov for tilrettelegging litt utover det ordinære bedrifter kan gi. Det koster litt mer enn en ordinær læreplass, men ikke alt kan bli vurdert etter kroner og øre, sier Heidi Solbakken, daglig leder i opplæringskontoret i Østfold.

Neste år skal Jonas gjennomføre en kompetanseprøve. Han får ikke fagbrev, men noen av lærekandidatene blir klare for det ordinære arbeidslivet etter endt utdanning.

– Jeg har lyst til å jobbe i butikk, eller så finner jeg en annen jobb som kokk, smiler han.