Hopp til innhold

Hva knytter aboriginen David til Fredrikstad?

Svaret på det er Nils Erik Nielsen. For 17 år siden kom Fredrikstad-mannen nærmest tilfeldig i kontakt med en filmskaper. Nå har samarbeidet endt i en Cannes-triumf.

David Gulpilil Charlie's Country
Foto: Regi: Rolf de Heer, Vertigo Productions / Visit Films

Vertigo Productions er det australske filmselskapet der Nielsen har hatt lederrollen siden 1998. Det var en effekt av et fruktbart førstemøte med den nederlandske regissøren Rolf de Heer.

– Må jo innom hjemme når jeg først er i Europa

I dag er Nils Erik Nielsen på en etterlengtet kortferie hjemme i Engelsviken ved Fredrikstad. Har han først tatt turen ut av Australia, sier det seg selv.

– Jeg må jo det når jeg først er i Europa, så er det ikke så langt å komme opp til Norge. Og dere har jo stilt opp med et fantastisk vær!

Det startet med en hyggelig lunsj

Regissør Rolf de Heer er trolig mest kjent her i landet for den bekmørke komedien «Bad Boy Bubby» fra 1993:

Nielsen forteller at et TV-team fra TV Norge først tok kontakt med ham om filmproduksjon, det brakte ham i kontakt med regissøren, og de fant tonen umiddelbart under sin første lunsj.

– Vi ble veldig gode venner under den lunsjen, som endte opp med å vare til klokken seks på kvelden, forteller Nielsen til film-tidsskriftet Rushprint:

– Han fortalte at han holdt på å avslutte filmen «Dance Me to My Song», som også kom til Cannes.

– Som jeg da ga uttrykk for da jeg fikk tilbud om jobben, så sa jeg at jeg gjerne vil være med å lage film også, sier Nielsen til NRK.

– Ja, det er jo det vi gjør, svarte de Heer.

Og etter det har vi vært med på syv spillefilmer til sammen.

Ekstatiske kritikere

«Charlie's Country» har allerede sanket inn flere priser før den har hatt premiere, forteller Nielsen.

– Den kommer ut i midten av juli i Australia. Vi er veldig spente på hvordan den blir mottatt på markedet. Det er vi alltid med filmer, mye avhenger av publikum som kommer for å se. Men kritikken har vært fantastisk, må jeg si.

– Og Cannes er alltid en opplevelse. Nielsen og flere andre i filmteamet var der og promoterte filmen, gjorde distribusjonsavtaler, som en del av New York-baserte Visit Films, som skal selge «Charlie's Country» på verdensmarkedet.

– Slik filmsystemet er i Australia så må du ha et salg klart for verden og det australske markedet før du får noen finansieringsmuligheter som helst. Derfor var vi i Cannes som en del av deres apparat for å selge filmen.

Og da skader det vel ikke å ha en logo med Cannes-palmer helt i starten?

Nils Erik Nielsen, filmprodusent

Nils Erik Nielsen fant litt tid til familien etter sin tredje tur til Cannes for å promotere film.

Foto: Vertigo Productions

– Nei, det kommer veldig fint med på reklamene i avisene og posterne, det. Det trekker publikum, og det er jo det vi må få inn for å se på det vi har laget. For vi er jo litt stolte av det.

Gjør alt dette det lettere å få penger til neste film?

– Ikke for å skryte, men nå er det tredje gang jeg har vært i Cannes. Filmene vi har laget har stort sett blitt veldig godt mottatt i de kretser. Men det er klart, jo bedre du gjør det jo lettere er det å finansiere neste prosjekt.

Charlie mot røkla

Flere av de Heers filmer handler om problemene de drøyt 500.000 urinnvånerne som er igjen i Australia strir med opp mot australske myndigheter, næringsliv, kultur og oppfatninger.

Filmen «Charlie's Country» handler om urinnvåneren Blackfella Charlie, som til slutt misliker så sterkt myndighetenes stemoderlige behandling av lokalsamfunnet hans at han strener ut i villmarken for å leve av naturen på gammelt vis. Noe som setter krefter utenfor hans kontroll i sving.

Filmen har premiere i Australia i juli, har allerede vunnet priser på nasjonale filmfestivaler. Og nå har David Gulpilil, som spiller Charlie, åltså vunnet prisen for beste skuespiller i Un Certain Regard-programmet i årets filmfestival i Cannes.

Norsk interesse

Filmen er allerede solgt til flere land i Europa, og Nielsen håper Norge er ett av landene de kan føre på listen.

– Vi får jo håpe på det! Jeg snakket ned noen norske distributører i Cannes. De viste interesse, de. Men da jeg snakket med dem hadde de ikke fått sett filmen.

– Den er solgt til Frankrike, Belgia, Holland, Luxemburg, Hellas... det er de jeg husker nå i farten. Vi får håpe Norge plukker den opp også.