"Foreningen av 12. januar" er en menneskerettsorganisasjon, som startet etter Amelie-saken.
Foreningen mobiliserte landet over lørdag i markering mot utsendelse av asylbarn.
Mange steder i Norge har det lørdag vært gjennomført markering av situasjonen til de 544 lengeværende asylbarna i Norge.
Etter en mye omdiskutert beslutning i Høyesterett 21. desember står mange av disse barna i fare for å bli sendt til et land de ikke kjenner.
Mange av dem er født i Norge, alle har levd store deler av livet sitt her, og kjenner ikke noe annet land.
- Regjeringen må skjære gjennom for disse barna og gi dem amnesti og opphold på varig grunnlag med humanitær begrunnelse, sa biskop i Borg Atle Sommerfeldt i sin appell.
Les også:
Brant juletrær
I Østfold har flere foreninger slått seg sammen, for å gjennomføre markering mot mot utsendelse av asylbarna.
"Levende Museum Narnte", som årlig foretar tradisjonell juletrebrenning, gjennomførte dette i år i protest mot utsendelse av asylbarn.
Rundt 100 personer fant veien til Narnteskogen på Nabbetorp i Fredrikstad, der juletrebrenningen fant sted.
Bymiljølista i Fredrikstad, Miljøpartiet De Grønne Fredrikstad, SV Fredrikstad, FO Fredrikstad, FO Østfold, Østfold Venstre og Nabbetorp historie-& miljøvernlag - Levende Museum Narnte deltok i markeringen.
Les også:
BER REGJERINGEN SKJÆRE IGJENNOM. - Regjeringen må skjære gjennom for disse barna og gi dem amnesti og opphold på varig grunnlag med humanitær begrunnelse, sa biskop i Borg Atle Sommerfeldt i sin appell.
Foto: Merete Kildahl / NRKKrever at vedtak omgjøres
Initiativet til markeringen lørdag er tatt av støttegruppene til Nathan i Bergen og Yalda i Tromsø, i samarbeid med "Foreningen av 12. januar".
Markeringen involverer støttegrupper og engasjerte flere steder i landet, som jobber for å forbedre situasjonen for lengeværende barn.
Håpet er bred oppslutning om markeringen, og at flest mulig organisasjoner seg bak kravene.
Kravene:
Nok er nok - ny behandling for de lengeværende asylbarna!
I Barn på flukt-meldinga har Stortinget sagt at dagens praksis overfor de 544 lengeværende asylbarna er for streng i forhold til lovens intensjon.
De sa også at det skal komme en praksisendring der hensynet til barnas beste skal vektlegges mer enn i dagens praksis.
Dommen i Høyesterett 21. desember viste at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig for å sikre barnekonvensjonens stilling når det gjelder asylbarna.
Dommerne ga UNE rett til å vekte innvandringsregulerende hensyn framfor prinsippet om barns beste, selv om barna i disse sakene har levd hele sine liv i Norge.
Dermed er ballen kastet over til politikerne. Det er de som har makt til å endre regelverket. Nå må politikerne sørge for handling!
Det kreves av Stortinget:
Strakstiltak og en ny forskrift som klart slår fast at barns beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn.
At FNs Barnekonvensjon skal ha forrang i saker som omhandler barn i Norge - også utlendingssaker.
At de lengeværende barna får en ny behandling av sakene sine i UDI etter ny forskrift, med vekt på deres tilknytning til Norge, og med advokatbistand.
