NRK Meny
Normal

Drøm deg bort i din egen blomstereng

Gjør som dronningen. Glem velfriserte gressplener og striglede bed, og skaff deg din egen blomstereng.

Elin Kull Pheiff Thorkildsen

DEILIG: En liten flik av hagen til Elin Kull Pheiff Thorkildsen har fått blomstre i fred. Langt unna gressklipper og gjødsel. Her koser hun seg i den lille engen sin. Stadig flere vil gjøre som Elin.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Det er så deilig å legge seg ned i sin egen blomstereng. For hver dag jeg går ut hit, ser jeg nye blomster og insekter, smiler Elin Kull Pheiff Thorkildsen, med litt salighet i blikket.

Hun er en av flere nordmenn som er bitt av blomstereng-basillen.

– Perfekt er kjedelig

Tenk deg en hage uten frukt og blomster. Norske slåttemarker, eller blomsterenger som vi sier på folkemunne, har nesten forsvunnet. Med slåttemarkene forsvinner viktige arter og frø, samt maten til insektene.

Elin Kull Pheiff Thorkildsen

I ENGEN: Elin Kull Pheiff oppdager stadig nye blomster og insekter i hagen sin, etter at hun anlagte eng.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Norske gartnere og parker har allerede blitt med på redningsaksjonen av norske blomsterenger, men nå har også hageeiere fattet interesse.

– Jeg synes perfekt er kjedelig, og så liker jeg å få mangfoldet tilbake med humler og sommerfugler, forteller hun.

Det ble nærmest ramaskrik da Slottet i Oslo ikke klippet gresset. Et område like stort som seks fotballbaner, er gjort om til blomstereng i Slottsparken. Det fikk mange til å reagere.

– Vi måtte sette opp skilt, sa tidligere slottsgartner Tor Smaaland.

< Nå blir denne arten forbudt i Norge

Men dronning Sonja har gitt sin velsignelse til at gresset får gro.

– Slottsparken må tilpasses dagens bruk. Det er morsomt at gårsdagens metoder med eng og slått også er et av svarene på morgendagens utfordringer, sa hun da hun ble intervjuet av NRK om de nye blomsterengene ved Slottet.

Blomsterenga på Slottet

VILT: Slottet måtte sette opp skilt etter at gartneren lot gresset gro.

Foto: Roar Strøm / NRK

Marit Eriksen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, er ekspert på engblomster og slåttemark.

Hun ser at interessen for blomsterenger øker.

– Vi nordmenn er glade i den ville naturen, og kulturlandskapet kan inneholde mye verdifull natur. Det virker som om folk har fått opp øynene for å ta vare på den ville naturen. De setter også pris på den. De setter seg inn i hvordan de kan ta vare på økosystemet og mangfoldet. Det synes jeg er kjempepositivt, sier hun til NRK.

Hagebruk er ikke lenger bare å stelle i hagen.

– Man vil ikke bare ha det superminimalistiske, men skjønner at insektene har en plass i hagen. At det mangfoldet er positivt. Vi ser at flere setter pris på ha ville planter som mat også, sier hun.

Marit Eriksen i Halden Sopp- og nyttevekstforening plukker nyper

TIPS: Marit Eriksen er ekspert på slåttemarker, og gir gode råd for hvordan du kan anskaffe deg din egen eng.

Foto: Jan Henrik Ihlebæk / NRK

Drømmen om en egen blomstereng er langt fra uoppnåelig, men man må gå grundig til verks. Ikke minst lønner det seg å være utstyrt med litt tålmodighet.

– Færre blomster

Først og fremst må du finne et egnet sted.

– Man bør aller helst ta utgangspunkt i åpne arealer og utvide dem. Det er lettere enn å anlegge en eget område. Hvis du allikevel gjør det, trenger du jord. Da er det viktig at du får jord som ikke er gjødslet. At de er så næringsfattige som bare mulig, forklarer hun.

Blomsterengene i Slottsparken

FÆRRE: Langs veier og på engene har det blitt færre blomster.

Foto: Roar Strøm / NRK

Det har blitt færre arealer med artsrik engvegetasjon, og veikantene er heller ikke så blomstrende som før. Det er jo først og fremst fordi jordbruket har forandret seg.

– Blomster fra de gammeldagse engene, blir det mindre og mindre av. Før var jordbruket helt annerledes. Det var mosaikkpreget, og det var magre slåttemarker og utmarksbeiter. Man brukte ikke kunstgjødsel, kun gjødsel fra husdyrene. Med kunstgjødsel kommer det arter vi ikke vil ha, og en rekke arter forsvinner, forteller hun.

< Slik får hageplanter den beste starten

Hun forteller at mange hager har en liten kolle, eller rester fra det som tidligere var beitemark.

– Rydd busker, trær og kratt litt etter litt, og se deg litt om etter hva som kan være en egnet plass i hagen din.

Plantet ut prestekrager på Slottet

BRUK TID: Å anlegge en eng er ikke så vanskelig, men det er et tålmodighetsarbeid. Ta deg tid til å rydde marken skikkelig og til å fjerne masser med mye gjødsel i.

Foto: Roar Strøm / NRK

Når du har funnet en plass, er det viktig at du ikke kutter ned alle busker og trær med en gang, for da vil røttene omvandles til næring, og vi får inn arter som brennesle og bringebær.

– Bruk god tid, vær tålmodig. Jobb langsomt, sier Eriksen.

Når du har fått ryddet deg en liten plass, og sørget for at du har mager jord, kan du begynne å tenke litt på hva slags planter du vil ha i engen din.

– Du kan for eksempel hente frø i nærområdene dine.

Blomstereng

VAKKERT: En blomstereng er både nyttig og vakker.

Foto: Anne Ognedal / NRK

Bruk en spade og lag små hull i massene og legg frøene utover. Du kan også blande flere frø før du strør dem utover.

– Mange frø kommer også til fra naturens side. Planter har en egen frøbank i jorda, og du kan bli overrasket over hva som kan dukke opp

– Lett å finne frø på kløver

Er du i tvil om hvilke blomster du vil ha i engen din, kan du for eksempel oppsøke Botanisk hage i Oslo, eller ta kontakt med Østfold Botaniske forening.

Men hun har noen gode tips om hvilke planter du bør starte med.

– Hele vitsen med en blomstereng, er å ha en fin blanding. Men noe vil vi også ikke ha, mens noe kommer inn av seg selv.

Hun forteller at spesielt gressarter finner fem på egenhånd.

Kløverhumle

KLØVER: Rødkløver sprer seg godt og er en fin blomst å ha i engen sin.

Foto: Frode Ødegaard, NINA

– Gulaks er et gress som er hyggelig å ha. Det samme er kløver. Rødkløver, for eksempel, er det lett å finne frøene på.

Gullkløver er også en plante som sprer seg veldig lett. I tillegg kan du se etter frø fra blåklokker, prestekrager og forskjellige veronika-arter.

– Tjæreblomster er det også mange som tar. Du kan jo også flytte noen hvis du vil. Flere planter lar seg flytte, forteller hun.

– Blitt mer bevisste

– Jeg har fått så mange humler, smiler Elin Kull Pheiff Thorkildsen.

Hun kunne ingenting om blomsterenger da hun startet, men nå vil hun utvide. For det har blitt mye mer liv og røre i hagen hennes.

– Jeg har begynt å sette meg inn i de forskjellige blomstene, og målet mitt er å få enda flere humler. Jeg har også satt ut humlekasser.

Elin Kull Pheiff Thorkildsen

MANGFOLD: Elin Kull Pheiff Thorkildsen stortrives i blomsterengen sin. Ikke minst synes hun er det gøy å se alle insektene som strømmer til.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Hun tror det er flere grunner til at interessen for litt ville hager har blitt så stor.

< «Rabarbrakongen»: – Rabarbra er trendy

– Det blir liv i hagen og vi nordmenn er jo glade i natur. Jeg tror folk har blitt mer bevisste på at de vil ta vare på mangfoldet, forteller hun.

Ikke minst har hun funnet seg en hobby hun synes er gøy.

– Plutselig dukker det opp blomster som har kommet fra ingensteder, det er jo gøy, smiler hun.

– Uten insekter får vi ingenting

For å anlegge en blomstereng trenger du ikke så stor plass og alle kan få det til.

Eriksen anslår at fem, seks kvadratmeter er en god start.

– I en liten eng kan du få humler og villbier slik at de finner mat gjennom hele sesongen.

Den største kvaliteten ved å ha en eng, er at man får mangfoldet. Man ser hvordan insekter er knyttet til blomstene, hvordan de bruker dem som matkilde.

– Når humler og bier skal ha det første kullet sitt med unger, legger de egg. Så er det noen blomster som kommer tidlig på våren, som sørger for nok nektar og blomsterstøv. Når det kommer mange humler og bier, bestøver de frukten. Vi får frukt på trærne, plommer og moreller.

Humle søker selje

BESTØVER: Uten insekter som bestøver trærne, blir det heller ingen frukt. Her er en humle på jakt etter selje.

Foto: Knut Dreiås

Og hun fortsetter:

– Det blir mer av alt. Hvis vi ikke har disse nytteinnsektene får vi ingenting, forklarer hun.

Når du først har anlagt engen, må du holde den ved like. For eksempel ved å fjerne brennesle.

– Den gjør jorda næringsrik, og det vil vi ikke. Luk også bort lupiner og canadagullris. Hold også unna skvallerkål og hundekjeks også, og sørg hele tiden for at blomstene du vil ha der, får best levevilkår.

Lupiner

FJERN: Lupiner vil du ikke ha i blomsterengen, forteller Marit Eriksen. Man må hele tiden passe på at det er blomstene du vil ha i engen, som har overtaket.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

En blomstereng skal du kun slå en gang i året.

– Og da skal du bruke ljå. Bruker du kantklipper, så vil de dø. Slåttengplanter er avhengige av at du slår med ljå.

Du skal slå enga en gang mellom midten av juli og i begynnelsen av august.

Når du driver og anlegger blomsterengen din, bør du også vanne litt, avhengig av værforholdene.

– Pass på at de ikke tørker helt ut. Når blomsterenga har etablert seg, steller den seg fint selv. Det er når du etablerer, at du må passe litt ekstra godt på.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Brann i pipe i Fredrikstad

    Det brenner i en pipe på Ørmenveien i Fredrikstad. Brannvesenet er på vei til stedet, melder Alarmsentral Brann Øst på Twitter.