– Rødknappsandbien har vært i en kritisk fase lenge. Det er det vi mennesker som må ta hovedansvaret for. Tørken vi opplever nå er kanskje det siste som skal til for at den ikke lenger blir å finne i Norge.
Seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) forteller at bien er avhengig av planten den har fått navnet sitt fra; rødknapp. Bien legger larvene sine i tørr sandjord.
Blir det for tørt, risikerer larvene å tørke ut. Det er trolig det som skjer nå.
I fjor ble det registrert et større antall bier på 12 forskjellige steder i Norge. Rødknappsandbien har hatt tilhold i Grimstad, ved Gardermoen, Halden og i Aremark. I sommer har forskerne bare greid å registrere elleve individer.
Seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning sier biene er et viktig ledd i naturmangfoldet for at alt skal fungere.
Foto: (Nina)– I fjor fantes de i Kragerø, men nå er det ingen igjen. Det er viktig å følge handlingsplanene for biologisk mangfold, ellers skjer slike ting, sier Ødegaard.
Det er påvist 208 biearter i Norge, ifølge Artsdatabanken. Dette inkluderer også humlearter og honningbia. På verdensbasis er det registrert over 20.000 biearter.
Får pollen fra én blomst
– Arten henter pollen fra rødknappblomsten – og bare den. Rødknapp vokser i blomsterenger, og det blir færre blomsterenger her i landet. De blir bygget ned og forsvinner gjennom moderne, intensivt jordbruk.
Historien om rødknappsandbien er en liten bit av en verdensomspennende negativ utvikling.
En tysk studie fra i fjor viser at antall insekter er redusert med 75 prosent i Europa i løpet av de siste 27 årene.
Professor i konservasjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU), Anne Sverdrup-Thygeson, sier til ABC-nyheter at dette er dramatiske tall.
– Det er en ekstremt kraftig nedgang i flyvende insekter på mange ulike steder, som i tillegg er vernet, sier hun.
Sprøyting og intakt natur
NMBU-professoren peker på flere årsaker til at insektartene forsvinner.
Blomsterenger blir bygget ned og forsvinner gjennom moderne, intensivt jordbruk. Det bidrar til at insektene får dårligere kår, og flere arter forsvinner.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix– Vi har noen ideer om hva dette kan skyldes. Dersom reduksjonen skjer såpass raskt som dette studiet tyder på, seks prosent nedgang per år, bør vi begynne å se på bruken av sprøytemidler, bruken av areal og om det finnes tilstrekkelig med intakt natur og vegetasjon til å ivareta insektene, forklarer hun.
Hun peker på at insektene spiller en nøkkelrolle i økosystemet vårt, som mat for fugler, fisker og andre dyr, som nedbrytere i naturen og som pollinatorer.
– Vi klarer oss ikke uten insektene og vi bør få mer fokus på hvor viktige de er som gruppe, sier hun.
Seniorforsker Frode Ødegaard i NINA understreker at det er viktig å forstå sammenhengen i naturen.
– Denne lille bien er et nødvendig lite ledd i et stort system for at alt skal fungere.
