Ber byene vende tilbake til naturen for å takle styrtregn

Avløpsnettet i norske byer sliter med å takle mye regn på kort tid. Nå får byene råd om å fjerne asfalt, åpne bekkeløp og plante gress på takene.

Hovinbekken på Ensjø i Oslo

Oslo har blant annet åpnet byens bekker og elver for å håndtere overflatevann. Her går prosjektutvikler for «Vann i by», Tharan Fergus, over Hovinbekken på Ensjø.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Vannskader etter styrtregn har økt med 800 prosent siden 1990-tallet. Bare den siste uka har styrtregn på Østlandet ført til skader for en kvart milliard kroner.

– Vi har bygget oss for tette byer, slik at vannet ikke har noe naturlig sted å gå, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i bransjeforeningen Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Før sommeren ble de bedt om å gi råd til statsminister Erna Solberg om hvordan Norge skal forberede seg på mer styrtregn. Hansteen sier at problemer oppstår fordi det er lite natur igjen i byområder.

– De naturlige dreneringsmagasinene som myrer og grøntarealer er asfaltert eller bygget bort. Bekker er lagt i rør og klarer ikke ta av store vannmengder, sier hun.

Kraftig nedbør i Oslo

En kvinne får hjelp til å komme seg tørrskodd forbi vannmassene i Oslo sentrum i begynnelsen av august.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Grønne og blå tak

RIF foreslår derfor en blanding av natur og teknologi som svar på hvordan norske byer skal takle mer styrtregn:

  • Økt innslag av grøntarealer som drenerer vann
  • Gjenåpne bekker
  • Ta vekk asfaltareal (for eksempel til parkering) og erstatte med annet overflate-materiale som kan drenere vann
  • Grønne tak på bygninger
  • Blå tak (holder igjen vannet og porsjonerer det ut i passe mengder som er mulig for avløpsnettet å ta imot)
  • Utforme gater slik at deler av veien også kan være «vannveier» uten at det går ut over trafikantene (biler, syklende og gående)
Grønt tak for å takle enorme mengder nedbør.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har de et omfattende forsøksanlegg for «grønt tak». Det er en viktig komponent i å hindre kraftig, kortvarig nedbør i å lage lokale oversvømmelser i byområder.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Send vannet ut på plenen

Flere liknende forslag kommer fra Geir Torgersen. Han er dekan ved Høgskolen i Østfold, og har forsket på skadene styrtregn gjør på boliger.

– Man klarer ikke å bygge rørsystemer som kan håndtere så store mengder vann som har kommet i styrtregn den siste tiden, sier han.

Derfor mener han løsningen langt på vei er å tilrettelegge for at vannet kan renne vekk på overflaten uten å gjøre store skader.

Torgersen sier at mange slike tiltak må løses av offentlige myndigheter. Men også enkeltpersoner kan gjøre tiltak hjemme hos seg selv for å minimere risikoen for at kjelleren skal bli oversvømt når det regner.

– Folk kan vurdere å installere en tilbakeslagsventil så ikke kloakken havner i kjelleren, og man kan sende takvannet ut på plenen i stedet for ned i rørsystemet, sier han.