– Det er stygt, og ikke minst et miljøproblem

– Dette er jo naturområder som vi skal ta vare på og ønsker at skal være tilgjengelig for allmennheten. Det er fantastisk flotte områder som kanskje ikke fremstår så fine når det ligger båter med bunnen i været overalt, mosegrodde og fæle, sier ordfører Eivind Normann Borge (Frp) i Hvaler til NRK.no.

Hvert år fjerner kommunen et 20-talls båtvrak fra skjærgården, og ifølge Borge er dette bare toppen av isfjellet.

– Det er store mengder vi snakker om her, vi snakker nok om hundrevis. Det er noe som har bygget seg opp over flere år, fordi det sikkert er mange som bytter ut sin lille jolle til noe litt større. Det har ligget der i mange år, det er stygt og ikke minst er det et miljøproblem som vi ønsker å gjøre noe med.

90 prosent kan brukes på nytt

Hvaler-ordføreren peker på at store deler av materialene fra de gamle båtene i stedet kan komme til nytte på andre område

– Det vi ønsker er først og fremst at de som eier båtene kan ta seg av dem og få dem vekk. Norsk Gjenvinning viser til at 90 prosent av råstoffet i en plastbåt kan gjenvinnes tilbake til industrien. Det må jo være en kjempegevinst for naturområdene våre, miljøet og ikke minst med tanke på ressursbruk av råstoffer.

Båtbransjen anslår at det årlig kasseres rundt 5 000 fritidsbåter i Norge, og bare rundt 20 prosent av disse kan redegjøres for. Det vil si at flere tusen båtvrak blir henlagt på strender, i hager og på havbunnen hvert år.

– Når man tar i betraktning at båtparken i Norge er mildt sagt eldende, halvparten av båtene er produsert før 1990, så antar båtbransjen at kasseringsgraden vil øke til 15 000 i løpet av få år, sier sjefen for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning, Thomas Mørch, til NRK.no.

– Hvis 80 prosent dumpes på en dårlig måte går dette fra å være et moderat miljøproblem til å være et stort ett. Det er prekært at man finner en løsning, og nå har man muligheten med tanke på at bransjen står bak en samlet løsning og ønsker å innføre den, fortsetter han.

• Les også: – Fritidsbåtar kan bli eit miljøproblem

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Returordning

Mørch forteller at det per i dag nesten ikke finnes noe sted for båteiere å levere fra seg vrakene. Det akter hans selskap, i samarbeid med båtbransjen, å gjøre noe med.

– Vi ønsker egentlig det som er i tråd med hva regjeringen har kommunisert tidligere. At det innføres en returordning for fritidsbåter som er sammenliknbar med tilsvarende ordninger for biler, dekk og elektriske apparater.

Han tror det er svært få som er klar over at en så stor andel av en gammel plastbåt kan resirkuleres. I tillegg understreker han at det er viktig at de materialene som ikke kan gjenvinnes også blir forsvarlig behandlet.

– Det resterende er typisk farlig avfall som må håndteres på en forskriftsmessig måte. Rundt 50–60 prosent av en trebåt defineres som farlig avfall, og er enda viktigere å håndtere forsvarlig.

– Det man ofte ser er at trebåter brennes på St. Hans-bål, med de miljøgiftene det slipper ut, eller enda verre i barnehager hvor småbarn setter tennene sine i det og det drypper gift rett ned i jorden de leker i hver dag, sier Mørch.

• Les også: Nå kan også disse bli resirkulert

Miljøavgift på nye båter

For gjenvinningsselskapene er det dyrere å ta imot båter enn for eksempel biler, fordi det er større verdier i materialene som bilene er laget av.

En mulig løsning på denne utfordringen er å innføre en miljøavgift på alle nye båter som skal betale for resirkuleringen.

– Akkurat hvor stor den skal være har vi ikke finregnet på enda, men det vil ikke være voldsomt. Den avgiften vil finansiere hele verdikjeden helt ned til levering og hele prosessen med å gjenvinne, sier Mørch.

– Vi erfarer at veldig mange ønsker å håndtere avfallet sitt på en forsvarlig og bærekraftig måte. Derfor tror vi folk flest vil være motiverte, og ikke trenger noen insentiver utover det å ha en god løsning som kan sørge for at både farlig avfall, og ikke minst materialer som kan gjenbrukes settes i system og benyttes på nytt.

– Dette er på tide

Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, sier til NRK at dette er en god idé og på tide.

– Vi skal starte et arbeid med å se på returordninger for båter og Miljødirektoratet skal se nærmere på hvordan det kan gjøres.

Dette arbeidet skal være ferdig 1. februar 2015.

Han mener det er ekstra viktig at dette blir en ordning som appellerer til Ola Nordmann.

Det viktigste er å få til en ordning som gir høy grad av retur. Samtidig er det viktig at vi jobber tett med båtbransjen, forklarer han.

Pris blir også et viktig tema, slik at det blir en ordning som får stor oppslutning.

– Det økonomiske aspektet må også ses nærmere på i utredningen.

Når en slik ordning kan komme på plass, er usikkert.

– På stående fot kan jeg si at dette er en problemstilling vi er svært obs på og at vi jobber intenst for å få til en slik ordning.

Selv skal rådgiveren på pinsetur til Hvaler, da skal han benytte anledningen til å se hvordan det ser ut langs strendene.

– Jeg vil se med mine egne øyne og har tidligere sett at det ligger mange vrak, som det er viktig å få ryddet opp.

Til slutt understreker han at ordningen må være godt gjennomtenkt før den starter.

– Problemet med fritidsbåter er at de er vanskeligere å resirkulere enn papir og har mye miljøgifter, så det er mer komplisert.