Hopp til innhold

Antall skipsulykker øker

Stadig flere av ulykkene skyldes menneskelige feil og grunnstøtinger topper lista.

Godafoss

For to år siden grunnstøtte Godafoss midt i Norges eneste marine nasjonalpark. Dårlig kommunikasjon på broa var en av årsakene.

Foto: Kystverket

Ikke på femten år har det vært like mange i skipsulykker i Norge som i dag. Det viser tall fra Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

I forfjor var det 300 skipsulykker her i landet, tallene for 2012 er ikke klare før tidligst neste uke, men oktober i fjor var det registrert 217 ulykker.

– Jeg synes det er tragisk. Det viktigste miljøvernet vi kan gjøre er å forhindre ulykker, sier losformann Hans Jacob Liljebjelke.

LES OGSÅ:

Kortere utdannelse for sjøfolket

Grunnstøtinger øker mest, og tallet er doblet de siste sju årene. De fleste ulykkene skjer i trange farvann, og menneskelig svikt er en av hovedårsakene, der feilnavigering, feilvurdering eller sovnet på vakt topper lista. Det overrasker ikke Liljebjelke.

– De jobber mange timer ombord og det er lite folk på skip i forhold til før. Mange av ulykkene skjer tross alt fordi man sovner. Det er også dårligere og kortere utdannelse enn det var før, mener han.

For to år siden grunnstøtte Godafoss midt i Norges eneste marine nasjonalpark. Dårlig kommunikasjon på broa var en av årsakene.

Havnesjef i Borg havn, Tore Lundestad, mener det er mye som kan forebygge ulykker i fremtiden.

– Større skip må bruke los. Det er viktig for sikkerheten. I tilleg har du farledsbevis. De kravene som stilles da må være høye. Det kommer også sakte men sikkert bedre utrustning på skipene. I sum er det tre ting som kal få ned ulykkene.

LES OGSÅ:

Hele kysten skal under lupen

Akkurat nå pågår et av landets største sjømerkeprosjekt på flere tiår i farleden inn til Borg havn i Fredrikstad og Sarpsborg, med en prislapp på nesten åtte millioner kroner.

Håpet er å unngå ulykker som Godafoss, og nå skal hele norskekysten under lupen for å bremse den negative ulykkestrenden.

– Vi skal gjøre en farledsgjennonmgang hele norskekysten. Går fra svenskegrensa og helt opp til grensa til Russland og se på hoved- og bi-lei for å se om vi kan gjøre ting på en bedre måte, sier senioringeniør i Kystverket, Steinar Hansen.