Amnesty: – Hetsen sender et sterkt signal til andre barnehageeiere

Barnehageleder Helle Soos i Trollklubben barnehage sto torsdag frem og fortalte at hun ville nekte barn som ikke følger det norske vaksinasjonsprogrammet plass i barnehagen.

Avgjørelsen skapte sterke reaksjoner. I kommentarfeltene og på epost ble Soos kalt nazist, rasist og ble bedt om å dø i en konsentrasjonsleir.

En ukjent mann ringte også og sa at familien hennes måtte utryddes.

– Debatten har blitt slik at man må regne med å bli forsøkt fratatt all verdighet, man må tåle skjellsord, seksualisert rabling eller direkte trusler. Slik kan det ikke være og vi må gjøre noe med det, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International

Frykter hets etter diskusjoner

En undersøkelse Amnesty har gjort i forbindelse med kampanjen #StoppNetthets denne høsten, viser at 12 prosent av norske kvinner har opplevd å bli trakassert på nett.

Den viser samtidig at kvinner som kunne tenke seg å ha meninger og gå inn i diskusjoner, lar være i frykt for å bli hetset.

• Se kampanjevideoen «Når hatet får leve stilner viktige stemmer» nederst i saken.

Egenæs mener reaksjonene mot Soos bekrefter en trist utvikling.

– Det sender et sterkt signal til andre barnehageeiere om at de bør være forsiktige med å ta lignende beslutninger, for da vet de hva som kommer til å skje med dem. Det virker som at folk glemmer all normal diskusjonskutyme, høflighet og folkeskikk, og går løs på mennesker som om de ikke var mennesker.

• Les også: Stenger barnehagen for barn uten vaksine
• Les også: Menn som hater kvinner

Soos: – Står for avgjørelsen

Barnehagelederen forventet at det ville komme reaksjoner.

– Men jeg hadde ikke helt reflektert over at det ville bli så stygt. Jeg hadde forventet at vi skulle kunne holde ting på et saklig nivå, sier hun.

Soos understreker at hun ikke har problemer med negative reaksjoner, så lenge de er saklig begrunnet.

Hun vil heller ikke slutte å ytre seg offentlig.

– Jeg har alltid hatt sterke meninger. Derfor legger jeg meg ikke ned og tenker at jeg ikke har rett til å si noe. Vi har tatt en avgjørelse og den står vi for. Det aller beste er at personalgruppen og de fleste foreldrene har støttet meg og avgjørelsen vi har tatt, sier hun.

Vil endre loven

– At vi har kommet til et sted hvor trakassering og trusler nesten har blitt vanlig og forventet, det er trist, sier John Peder Egenæs.

Gjennom kampanjen ber Amnesty norske myndigheter om å inkludere kjønn i Straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

– Vi har en lov mot hatefulle ytringer som stipulerer hvilke grupper som er beskyttet. Det gjelder hudfarge, etnisitet, seksuell orientering, religion og funksjonshemning. Vi mener at kjønn også bør innlemmes, sier han.

Andre nestleder i Stortingets justiskomité, Peter Frølich (H) sier at Stortinget reviderer loven, men at det er for tidlig å si hva som inkluderes.

– Alle er enige i at dette er ytringer som er verdt å slå ned på, så jeg er helt enig i intensjonen. Men lovteknisk kan være bedre med generelle formuleringer enn en lang liste over ting som skal ha vern. Jo flere du inkluderer på en sånn liste, jo større fare er det for at noen havner utenfor, sier han.