- Jeg tror folk syns det er veldig spennende å komme ombord, sier kaptein Clas Jagdum.
Han har nettopp hatt et 20-talls gullsmed- og skomakerelever fra PLUS-skolen i Gamlebyen på omvisning.
- Mannskap til seilskuter trenger jo en aldri så liten opplæringspakke, så jeg fanger vel ikke mannskap her og nå, tror jeg. Men det skaper interesse for noen.
Slutt på ti års samarbeid
HÅPER PÅ STATLIG HJELP: Stiftelsen Christian Radich er i dialog med myndighetene om helårsdrift. Men det blir ingen løsning i år, sier direktør Einar Corwin.
Foto: Jan Henrik Ihlebæk / NRKHvert halvår i ti år har «Christian Radich» lagt ut på tokt med befalsskoleelever. Siste kull befalselever mønstrer av når skoleskipet ankommer Bergen midt i april. For nå får ikke Christian Radich lenger penger fra forsvarsbudsjetttet.
Da starter en ny tid, med store utfordringer.
Alvorlige konsekvenser
– Konsekvensen er at vi må gå over til sesongdrift, sier direktør Einar Corwin i Stiftelsen Christian Radich.
– Stiftelsen må si opp nærmere 30 sjøfolk med en akkumulert kompetanse for nettopp å drive dette tradisjonsrike fartøyet.
- Når våren 2016 kommer, står vi i fare for å bare få tilbake veldig få av dem, for dette er mennesker med familieforpliktelser som trenger helårsvirksomhet og helårs lønnsavtaler. Det kan ikke vi gi dem.
FLERE TOKT: Christian Radichs kaptein Clas Jagdum velger å være optimist, og tror stiftelsen klarer å løse utfordringene.
Foto: Shemsi bunjaku / NRK– Dette er veldig alvorlig for stiftelsen og for skuta. Den får et vedlikehold som er langt dårligere enn før.
Kaptein Jagdum er forsiktig optimist.
- Christian Radich har seilt som skoleskip siden 1937, og jeg tror det vil fortsette. Det jobbes med mange løsninger og vi kommer nok i mål med et eller annet. Flere tokt blir det.
Nødløsninger og forhandlinger
Stiftelsen er i dialog med myndighetene for å få staten til å ta på seg ansvaret for å sikre helårsaktivitet for de tre norske skoleskipene «Christian Radich», «Statsraad Lehmkuhl» og «Sørlandet».
- Vi er et stykke på vei, men ikke veldig langt, sier Corwin. Vi kan ikke regne med en avklaring om dette i løpet av det nærmeste året.
Imens jobber stiftelsen videre med å få på plass det Corwin kaller midlertidige nødløsninger.
– Noen alternativer som er vurdert, er skip for vanskeligstilt ungdom og skip for andreårselever på videregående skole som ikke får praksisplasser om bord på fartøyer når de skal ha sitt praksisår i VG3.
– Vi ser også på andre løsninger som jeg ikke kan si noe om nå, fortsetter Corwin.
