Hopp til innhold

– Tillat punktering av egg

Grågåsbestanden har økt de siste ti årene. – Jeg synes det har kommet helt ut av kontroll slik at man må tillate eggpunktering, sier leder i Torsnes bondelag Gustav Thorsø Mohr.

Grågås

Grågåsbestanden har økt de siste ti årene.

Foto: Anne Ognedal / NRK

Om våren kan det være rundt 500 gjess som beiter på jordene hans på Thorsø herregård i Fredrikstad.

– De spiser da fem hundre kilo gress hver dag, gress jeg skulle ha til kuene, sier Thorsø Mohr.

Gården ligger nær Tosekilen og har et fuglereservat i nærheten. Noen kilometer unna ligger Øra i Fredrikstad som er et av flere steder hvor fylkesmannen har undersøkt bestanden av grågjess.

Bestanden øker

En rapport fylkesmannen i Østfold ga ut tidligere i år viser at de ved reirtelling i Øra-området fant omlag 85 par i 2008 og 50 par i 2012. På Eløya og Sletterøyene ble det registrert 56 kull med grågjess med et snitt på 3,47 unger, tilsvarende tall for hvitkinngås var 70 med 3,1 unger pr kull.

Gustav Thorsø Mohr

Gustav Thorsø Mohr kan fortelle om tap på 100.000 kroner fordi grågjess spiser gress og korn.

Foto: Anne Ognedal / NRK

– På Thorsø er det ett og to-åringer som går og beiter hele sommeren, for de er forplantningsdyktige først når de er tre år. De spiser gressvekster og korn, forteller Gustav Thorsø Mohr, som anslår tapet til 100.000 kroner.

Ingen erstatning

Enkelte steder i landet kan bønder få erstatning for avlingstap som følge av hvitkinngås og kortnebbgås på trekk.

Noen ordning med erstatnig for avlingsskader på grunn av grågåss finnes ikke. En studie fra bioforsk slår fast at det blant annet på grunn av ulike dreneringsforhold er vanskelig å måle om et avlingstap skyldes beiting fra gjess.

Utmarksavdelingen i Østfold og Akershus har fått 25.000 kroner av fylkesmannen for å lage en plan for hvordan man skal forvalte gjess.

Tøffere jakt

Daglig leder Øystein Toverud i utmarksavdelingen mener tøff jakt må til.

– Vi vil gjøre det på en måte så det ikke bare blir en nedslakting, men at det blir i kontrollerte former og at det selges jakt til jegere som er bevisst på denne type jakt.

Toverud mener flere grunneiere bør gå sammen og lager jaktenheter.

– For gåsa vil bare flytte over til et område der det ikke er jakt, så da er det viktig at vi får til løsninger så ikke bare en grunneier tar tak i dette.

Gustav Thorsø Mohr mener jakt ikke monner, men han ser gjerne at jaktsesongen utvides.

– Det bør være tillatt med jakt fra 1. juni på innmark, og ikke bare som nå at vi får skyte enkelte skadedyr, mener han.