– Oops, hva sier geriljaen nå?

Hopp til innhold

– Det er det colombianske folket som har fått fredsprisen i dag, og det har Juan Manuel Santos vært veldig tydelig på.

Fredsarbeider og spesialrådgiver i Kirkens nødhjelp, Petter Skauen fra Fredrikstad, er like tydelig selv.

Les mer om årets fredsprisvinner:

Skauen ble først overrasket, da Kaci Kullman Five avslørte hvem som skulle tildeles årets fredspris. Spesielt med tanke på helgas folkeavstemning, der det colombianske flertallet sa nei til den fremforhandlede fredsavtalen mellom staten og FARC.

Fakta om FARC-geriljaen

Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) ble grunnlagt i 1964 for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet.
Hadde på det meste rundt 20.000 menn og kvinner under våpen, men anslås i dag å ha færre enn 9.000 soldater.
Ble lenge regnet som den største geriljabevegelse på den vestlige halvkule.
Har betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain, og er også tungt inne i ulovlig gullutvinning.
Har kidnappet mange, som er brukt som forhandlingskort eller frigitt mot løsepenger.
Satte seg til forhandlingsbordet med myndighetene i Hurdal i 2012, og har siden forhandlet i Havanna med Norge som en av tilretteleggerne.
En endelig fredsavtale skulle etter planen undertegnes innen 23. mars neste år. Men fredsavtalen ble nedstemt i en folkeavstemning i Colombia 2. oktober.

– Når jeg da fikk høre at Santos fikk prisen alene, tenkte jeg «Oops, hva sier Timosjenko nå?» (FARC-leder Rodrigo Londoño, som også går under navnene Timoleon Jimenez og Timosjenko, journ. anm.)

– Men etterhvert fikk vi høre at dette var akseptert. Santos aksepterer prisen på vegne av det colombianske folket.

Petter Skauen er både glad og bekymret etter at det ble kjent at Colombias president blir tildelt Nobels fredspris. Skauen har vært delaktig i arbeidet med å få til en fredsavtale mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen.

– Santos inkluderer alle, også geriljaen. Han har vært veldig flink til å ta med FARC, og jeg håper at Timosjenko syns det er greit at han ikke blir med på selve prisen.

– Men jeg håper han kan føle at han er med i praksis.

Tællet på vollane

– Det er en liten en, sier svarer Skauen på spørsmålet om hans rolle i det hele.

– Det har vært veldig mange med og jobbet med dette.

– Min rolle har vært fra noen år tilbake å ta imot militære ledere som har vært på besøk i Norge, fortsetter Skauen.

Fakta om fredsprosessen i Colombia

Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet.
I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen på Hurdalsjøen Hotell. Noen uker senere innledet de fredsforhandlinger i Havanna, med Norge og Cuba som tilretteleggere.
Etter mange og lange runder kunngjorde partene 24. august i år at de var enige om en fredsavtale, som ble undertegnet 26. september.
I avtalen forpliktet myndighetene seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i deler av landet som lenge har vært overlatt til seg selv. Ofre for konflikten skulle få kompensasjon.
FARC skulle legge ned våpnene, og medlemmer som tilsto forbrytelser, skulle slippe med samfunnstjeneste.
FARC skulle også anerkjennes som politisk parti og sikres fem representanter i underhuset og fem i senatet i to valgperioder, fram til 2026.
Borgerkrigen har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt.
Søndag 2. oktober avviste colombianerne fredsavtalen i en folkeavstemning.

De snakket med norske militære som har deltatt i flere fredsprosesser rundt i verden. Om norske erfaringer, i FN-systemet og som fredsbevarende styrker. Slik utviklet kontakten seg til et tillitsforhold.

– Helt fra Jan Egeland var med i oppstarten av denne fredsprosessen har vi hatt militære på besøk i Norge. De har gått på vollene i gamlebyen og hatt mange samtaler. Senere har jeg hatt kontakt med baktroppene, med ofrene i Colombia, sier Skauen.

Skauen har selv vært i Bogotá snakket med ofrene.

Ofrene må få sitt

– Det er tusenvis av mennesker som har samme spørsmål:« Hvor er min datter? Hvor er min sønn?»

– Denne freden må jo da bevises først, sier Skauen om framtiden for freden.

– De forhandler fortsatt, og det er et veldig godt tegn. De dro rett til Cuba, geriljaen og hæren, og fortsatte forhandlinger. Det er en for stor risiko å hoppe av denne prosessen nå, når hele det colombianske folket har blitt løftet fram med tildelingen av Nobels fredspris. De er stolte og glade, og alle bidrar nå til den endelige freden.

Nobelkomiteens begrunnelse for tildelingen av Nobels fredspris 2016 til Juan Manuel Santos

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels Fredspris for 2016 skal gå til Colombias president Juan Manuel Santos for hans iherdige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør, en krig som har kostet minst 220 000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på flukt. Tildelingen skal også forstås som en hyllest til det colombianske folk som til tross for store prøvelser og overgrep ikke har gitt opp håpet om en rettferdig fred, og til alle parter som har bidratt til fredsprosessen. Denne hyllesten tilkommer ikke minst representantene for borgerkrigens utallige ofre.

President Santos tok initiativet til de forhandlingene som resulterte i fredsavtalen mellom den colombianske regjering og FARC-geriljaen, og han har hele tiden vært en pådriver i fredsprosessen. Vel vitende om at avtalen var omstridt, medvirket han til at colombianske velgere fikk si sin mening om fredsavtalen i en folkeavstemning. Utfallet av avstemningen ble ikke som president Santos hadde ønsket: Et knapt flertall av de drøyt 13 millioner colombianere som avga stemme, sa nei til avtalen. Resultatet har skapt stor usikkerhet om Colombias fremtid. Faren for at fredsprosessen vil stoppe opp og borgerkrigen blusse opp igjen, er reell. Desto viktigere er det at partene, med president Santos og FARC-geriljaens leder Rodrigo Londoño i spissen, fortsatt respekterer våpenhvilen.

At et flertall av velgerne sa nei til fredsavtalen, behøver ikke å bety at fredsprosessen er død. Folkeavstemningen var ikke en avstemning for eller mot fred. Det nei-siden forkastet, var ikke ønsket om fred, men en bestemt fredsavtale. Den Norske Nobelkomite legger vekt på at president Santos nå inviterer til en bred nasjonal dialog som kan bringe fredsprosessen videre. Også motstanderne av fredsavtalen har ønsket en slik dialog velkommen. Komiteen håper at alle parter vil ta ansvar og delta i de forestående fredssamtalene på en konstruktiv måte.

En særlig krevende utfordring blir å balansere hensynet til nasjonal forsoning med hensynet til rettferdighet for ofrene. Det finnes ingen enkle svar på hvordan dette bør gjøres. Et viktig kjennetegn ved den colombianske fredsprosessen så langt har vært deltakelsen til representanter for borgerkrigens ofre. Det har gjort dypt inntrykk å se hvordan ofrenes representanter har hatt mot og vilje til å vitne om overgrep og konfrontere overgripere, fra alle sider av konflikten.

Den Norske Nobelkomite ønsker med tildelingen av årets fredspris til president Juan Manuel Santos å gi en oppmuntring til alle dem som kjemper for å skape fred, forsoning og rettferdighet i Colombia. Presidenten selv har gjort det klart at han vil fortsette å arbeide for fred like til sin siste dag i embetet. Komiteen håper fredsprisen vil styrke ham i denne krevende oppgaven. Det er videre Komiteens håp at Colombias folk i årene som kommer vil høste fruktene av den pågående freds- og forsoningsprosessen. Bare da vil landet med full kraft kunne ta tak i store utfordringer som fattigdom, sosial urettferdighet og narkotikakriminalitet.

Borgerkrigen i Colombia er en av de mest langvarige borgerkrigene i moderne tid og den eneste gjenværende væpnede konflikten på det amerikanske kontinent. Det er Nobelkomiteens overbevisning at president Santos, til tross for nei-flertallet i folkeavstemningen, har brakt den blodige konflikten vesentlig nærmere en fredelig løsning, og at mye av grunnlaget er lagt for både en verifiserbar avvæpning av FARC-geriljaen og en historisk nasjonal forbrødrings- og forsoningsprosess. Hans fredsinnsats oppfyller således kriteriene og ånden i Alfred Nobels testamente.