– Noen fosterforeldre gruer seg til å komme hjem

Forskerne har analysert svar fra familier som har hatt fosterbarn boende hos seg, men hvor det har oppstått problemer som har endt med at foreldrene mer eller mindre frivillig har sagt opp.

Fosterforeldrene oppgir svært ofte at problematisk adferd hos fosterbarna er en viktig grunn til at det ikke lenger fungerte.

– Noen fosterforeldre sier de er redde og gruer seg til å komme hjem. Da har vi krevd for mye av dem, sier Milfrid Tonheim ved forskningsorganisasjonen Uni Research.

Sammen med kollega Anette Iversen ved HEMIL-senteret i Bergen, et internasjonalt anerkjent senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil, leverer hun i disse dager fra seg en artikkel om såkalte utilsiktede flyttinger i fosterhjem.

Opp mot halvparten flyttes

Men et like viktig funn er at mange mener barnevernet sviktet i oppfølgingen.

– Om de hadde fått avlastning eller veiledning til å håndtere problematikken, så kunne de klart det, sier Tonheim.

Fagfolk er samstemte i at barn som blir plassert i fosterhjem trenger stabilitet. Likevel tyder velferdsforskningsinstituttet NOVAs analyse på at 20 til 50 prosent av fosterhjemsbarn flytter flere ganger.

Lørdag fortalte NRK om «Morten» og «Hanne» som på få timers varsel ble oppsagt som fosterforeldre.

De fikk stadig større utfordringer i hjemmet der to fosterbarn hadde bodd i åtte og et halvt år, og var svært skuffet over at barnevernet ikke ga mer hjelp til å løse problemene.

Mener barnevernet har nøkkelen

Omkring 90 prosent av barna som barnevernet overtar omsorgen for, havner i fosterhjem. Denne andelen har økt i takt med at færre barn plasseres på institusjon.

Tonheim mener barnevernet sitter med nøkkelen.

– Det må komme inn i et system at alle skal ha avlastning og veiledning. I dag er det ikke alle som får det. Man må jobbe mer preventivt og ikke vente til det når et kritisk punkt. Da er det kanskje for sent, sier hun.

– Skal bruke alle virkemidler

Hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er holdningen at antall flyttinger bør begrenses. Assisterende barnevernsdirektør Kjetil Andreas Ostling sier barnevernet har et stort ansvar.

– Når fosterforeldre oppgir at de ikke blir ivaretatt godt nok, skal barnevernet være lydhøre og vurdere hva som kan gjøres bedre. Barnevernet skal bruke alle tilgjengelige virkemidler for å sikre et forsvarlig fosterhjemstilbud, sier han.

– Hva kan barnevernet gjøre for å begrense antallet flyttinger?

– Det er viktig å gjøre gode analyser av barnets behov og påse at fosterhjemmet er i stand til å ivareta behovene. Det er også viktig at fosterforeldrene får tilstrekkelig informasjon før barnet flytter inn og at det gis tilpasset tilbud om oppfølging og veiledning, sier han.